tirsdag 11. desember 2012

NORDFJORD: Tøff omstilling ved sjukehusa

NRK SOGN OG FJORDANE  10.12.2012     Det har vore ein tøff og vanskeleg omstillingsprosess for dei tilsette ved Nordfjord sjukhus.

Etter at regjeringa la ned fødetilbod og ortopedi, vart sjukehuset del av eit pilotprosjekt kalla framtidas lokalsjukehus.
Etter 25 år som sjukepleiar, klarte ikkje Vigdis Bjørhovde å halde fram i jobben.
– Eg føler at eg ikkje lenger kan vere ein del av det som no skjer ved Nordfjord sjukehus. Eg har rett og slett sagt opp stillinga mi, seier Bjørhovde.

Tøft og vanskeleg

Ho er ein av dei tilsette ved sjukehuset, som har opplevd omstillingsprosessen i Helse Førde som tøff og vanskeleg.
Gjennom sine 25 år ved sjukehuset i Eid, var ho med på å byggje opp ei overvakingsavdeling.
– Eg føler at vi har teke oss skikkeleg godt av pasientane våre, seier Bjørhovde og meiner avdelinga og grunnpilarane til sjukehuset har smuldra vekk gjennom omlegginga.

Får 75 mill. kroner

– Det som er i ferd med å skje på sjukehuset i Eid, står faktisk for meg som ei rein katastrofe for innbyggjarane i Nordfjord, held Bjørhovde fram.
Samstundes som regjeringa la ned både ortopedi og fødetilbod, har Helse Førde fått 75 millionar kroner for at kronikarar og dei som nyttar sjukehuset ofte, skal ha tilbodet nært gjennom utvikling av framtidas lokalsjukehus.

– Folk er slitne

Tillitsvald i sjukepleiarforbundet, Oddlaug Lyslo, seier dei har vanskar med å forstå alle endringane.
– Det blir teke vekk fleire og fleire funksjonar. Vi har kanskje hatt problem med å sjå at det skal vere framtidas lokalsjukehus. Stemninga er trist. Folk er slitne og det er mange lagnader i kjølvatnet av denne omstillinga som har skjedd, seier ho.
Administrerande direktør i Helse Førde, Jon Bolstad, seier det ofte kostar å ligge i forkant.

– Slik skal det vere


Bolstad seier engasjement og kritiske spørsmål ved omstillingane er normalt ved så store omveltingar som det Helse Førde no har vore igjennom.
– Slik skal det vere, og slik må det vere. Det som er viktig er at vi på ein måte rører oss, at vi har ein retning på det vi driver på med. Så må vi bruke ein masse tid på våre tilsette. Det er trass alt dei som skal vere tilbodet, dei som skal levere kvalitet, det er dei som skal utgjere den kompetansen, seier han.

fredag 16. november 2012

Helse Førde-styremøte 23. november


FRÅ HELSE FØRDE SINE NETTSIDER 16.11.2012:
 
Styremøte 23.11.2012 
Det blir halde styremøte i Helse Førde fredag 23. november frå klokka 09.00 på Førde sentralsjukehus, møterom 4.
Av Finn Ove Njøsen, Helse Førde

tirsdag 18. september 2012

Hege Ulstein: I en sal på hospitalet



Publisert på Dagsavisens debattforum Nye meninger tirsdag 18. september 2012 og på Dagsavisens debattsider samme dag.


Den norske helsepolitikken er så syk at man skulle tro den har vært innlagt på Ahus.
«Fest sikkerhetsbeltene, for her kommer det til å bli høy fart og mye turbulens».
Daværende helseminister Tore Tønne (Ap) om foretaksmodellen (2000).
Rundt årtusenskiftet var Arbeiderpartiet i ferd med å avslutte en årelang og utmattende lederstrid mellom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg. Partiorganisasjonen var sliten. Under andre omstendigheter hadde den satt seg mer til motverge da Statoil ble privatisert og helsevesenet ble revolusjonert og markedstilpasset i rekordfart. Men ledelsen fikk det som den ville. I samarbeid med Fremskrittspartiet sørget Arbeiderpartiet for at stykkprisfinansiering, foretaksmodell og New Public Management fikk innpass i den norske helsepolitikken. Der man tidligere hadde snakket om sengeposter, ble det nå mest snakk om budsjettposter.
Resultatet kjenner vi i dag. Morten Strøksnes, kommentator i Bergens Tidende, har beskrevet denne nye varianten av offentlig sektor som «et fragmentert modernistisk kunstverk som ingen skjønner eller kontrollerer». Likevel later det til at helsepolitikerne i Arbeiderpartiet fortsatt mener at det er helt greit med en sykehusstruktur som hadde gjort seg best som en installasjon på Høstutstillingen.
Det går knapt en dag uten at det avsløres nye tabber og skandaler i den massive og uframkommelige foretaksjungelen vi kjenner som Helse Sør-Øst (også kalt Helse Størst). Dagsavisens lesere bør være godt kjent med det. Tidligere i år var det Oslo universitetssykehus (OUS) som lå på sotteseng. Nå er det Akershus Universitetssykehus (Ahus) som sliter med en alvorlig diagnose.
I helsebyråkratenes og -politikernes skrivebordsteoretiske verden er pasienter kunder, sykehusene er leverandører, leger og sykepleiere er produsenter, sykdommen er en etterspørsel og behandlingen en vare. En bestiller- og utøvermodell skal sikre at alle involverte parter opptrer rasjonelt og markedstilpasset.
Anne Kari Lande Hasle, som i dag er departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, var en av arkitektene bak den storstilte foretaksreformen. I essayet «Helsefeltets strateger» siterer Rune Slagstad henne på følgende: «Selv om det går fort i svingene, er det nødvendig med høy styringsfart». Vi får være glad Hasle ikke er kjørelærer. Ja, egentlig bør vi vel håpe at hun ikke har sertifikat i det hele tatt. Men det er bekymringsfullt at toppbyråkratene i helsevesenet har valgt en kjøreteknikk som er nødt til å ende i grøfta.
Helse Sør-Øst har ansvar for spesialisthelsetilbudet til 2,7 millioner mennesker, altså drøyt halve Norges befolkning. Både OUS og Ahus sorterer under dette regionale helseforetaket. De siste årene er det avslørt triksing med ventelistene som førte til at pasienter med alvorlige kreftdiagnoser rykket stadig bakover i køen. OUS ble rammet av legeflukt fordi folk ikke orket å jobbe der. Pasienter som maste på sykehuset fikk snike i køen. Tre dødsfall og 20 feilbehandlinger ved Ahus er knyttet til lav bemanning. Den lave bemanningen kan igjen forklares med et voldsomt press for å få Ahus til å overta ansvaret for 160.000 innbyggere fra OUS. Tidligere sykehusdirektør Siri Hatlen fortalte i går at hun hadde advart helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uten å bli hørt. Resultatet ble at oppgavene og pasientene ble flyttet for raskt, mens menneskene som skulle løse oppgavene og hjelpe pasientene ble flyttet for sakte. Vi fikk en sykehusstruktur i hovedstadsområdet der leger og sykepleiere var på ett sykehus, pasientene på et annet.
En stor og komplisert organisasjon kan være et imponerende skue når den fungerer perfekt. Men når et så innfløkt system kommer i alvorlige vanskeligheter, blir størrelsen og uoversiktligheten i seg selv et problem. Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne å nøste i alle flokene. Styringsstrukturen gjør i tillegg at ansvaret spretter hit og dit, litt som stålkula i et flipperspill. Er det Ahus, OUS, Helse Sør-Øst eller helseministeren som har ansvaret for de begredelige tilstandene? Styrene eller direktørene? Politikerne eller byråkratene? Én ting er i alle fall sikkert: Den snedige foretaksmodellen og New Public Management har ført til at det politiske ansvaret er pulverisert. Som velgere er vi uten innflytelse. Det er kanskje behagelig for politikerne. Men ikke for oss.
Det er ingen grunn til at det skal fortsette slik. Andre land har tatt til vettet og forstått at livet til denne styringsformen ikke sto til å redde. En rapport (DeFacto, 2009) om Skottland og New Zealand er interessant lesning. I Skottland ble bestiller/utførermodellen avviklet i 2002. Foretaksmodellen ble skrotet i 2004. Stykkprisfinansiering er avvist til fordel for rammebevilgninger. Konkurranseutsetting og outsourcing er også avviklet. I New Zealand ble foretaks-, bestiller- og utførermodellen avviklet i 2000 etter et tiår med massiv markedstilpasning og konkurranseutsetting. Da gikk Labour til valg på å avslutte disse helseeksperimentene.
I den hippokratiske ed, hjørnesteinen innen medisinsk etikk, står det: «Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade». Regelen er myntet på helsepersonell. Helsebyråkrater og helsepolitikere bør også pugge den utenat.
Publisert på Dagsavisens debattsider 18.9.2012.

fredag 27. april 2012

Lev Vel - Rødts plan for et solidarisk helse-Norge



FRA TIDSSKRIFTET RØDTS HJEMMESIDER   
Vi har nå over ti år med sjukehuskamp bak oss etter Stolten­bergs sjukehusreform fra 2001. 
Reformen flytta makt fra de folkevalgte organa til høytlønna byråkrater i helseforetaka. 
Etter reformen er sjukehusa styrt på samme måte som private aksjeselskap med økonomisk overskudd som mål.

Rødt ber om innspill: 
Velferdspolitisk utvalg i Rødt ber om kommentarer og tilbakemeldinger til Versjon 1.0 av dette heftet. 
Medlemmer av utvalget deltar gjerne på møter. 
Seinere vil vi lage en Versjon 2.0. Da håper vi å komme et steg vi­ dere med å beskrive gode alternativ for organiseringa og finansieringa av sjukehusa. Vi mener Norge trenger en ny sjukehuslov.
Heftet kan kjøpes i vår butikk for kr. 50,-

• Les saken og bestill heftet på tidsskriftet Rødts sider ved å klikke HER

tirsdag 24. april 2012

Førde-sjukepleiarar kan få jobbar ved Nordfjord sjukehus


NRK SOGN OG FJORDANE   Dersom Nordfjord sjukehus, i samband med Framtidas lokalsjukehus, får fleire nye poliklinikkar, vil ein måtte hente sjukepleiarar frå Førde sentralsjukehus.


– Dei polikliniske aktivitetane på Nordfjordeid vil jo først og fremst bli drivne av fagfolk og legar og sjukepleiarar som er tilsette ved Sentralsjukehuset, seier prosjektleiar Odd Søreide.
Det er planlagt ei rekkje nye poliklinikkar ved Nordfjord sjukehus i samband med prosjekt Framtidas lokalsjukehus.
Odd Søreide
PROSJEKTLEIAR: Odd Søreide.
Mellom anna er tilbod innan øyre-nase-hals, nevrologi, ortopedi, kirurgi og eldremedisin på trappene.

50 mill. til utvikling av nye tilbod

– Dette er polikliniske tenester som vi trur og meiner og kan dokumentere at folk har bruk for, seier Søreide.
Som kompensasjon for at Nordfjord sjukehus har mista fleire sentrale pasienttilbod, er det sett av 75 millionar i statlege middel til prosjektet «Framtidas lokalsjukehus».
25 av desse millionane skal gå til drift av rusposten, resten til å utvikle eksisterande og opprette nye sjukehustilbod på Nordfjordeid.

Meiner det er nye opplysningar

Men at fagfolk som skal drive poliklinikkane må hentast frå Førde, er tillitsvald for pleiarane ved Nordfjord sjukehus, Oddlaug Lyslo, svært kritisk til.
– Det var veldig mange som reagerte på det. Dette er heilt nye opplysningar i forhold til det vi har fått lovnader om, seier Lyslov.
Ho er klar på at det er pleiarar frå Nordfjord som må prioriterast til jobbane ved dei nye poliklinikkane som skal opnast på Nordfjordeid.

Kallar det lovnadsbrot

At poliklinikkane skal fyllast opp av pleiarar frå Førde, er brot på alle lovnader, seier Lyslo.
– Det tykkjer eg ikkje er rimeleg i det heile tatt, seier Lyslo.
– Men viss det manglar pleiarar og kompetanse på Nordfjordeid, er det ikkje då forståeleg at det vert nytta folk frå Førde?
– Nei, det er ikkje forståeleg i og med at mandatet legg så sterke føringar som det gjer, seier Lyslo.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke HER

    mandag 23. april 2012

    Styremøte i Lærdal fredag 27. april










    HELSE FØRDE:
    Det blir halde styremøte i Helse Førde fredag 27. april klokka 10.30 på Lærdal sjukehus.
    Av Arne Eithun, Helse Førde
    Sakliste:

    • LES SAKA PÅ HELSE FØRDE SINE SIDER VED Å KLIKKE HER
    • Alle Helse Førde sine møte er opne for presse og publikum. Forsvar Lærdal sjukehus vil vera til stades på tilhøyrarbenken.


    søndag 22. april 2012

    Sjukehusforkjempar fryktar sjukehus er lagt ned på feil grunnlag


    NATIONEN.NO  Tilbod ved lokalsjukehus kan vera lagt ned på feil grunnlag, fryktar leiar i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Bente Øien Hauge.


    Dei siste åra har fleire lokalsjukehus mista viktige tilbod, som akuttenester og fødetilbod. Bente Øien Hauge krev at helsepolitikarane ryddar opp og at Stortinget så raskt som overhovudet mogleg får alle fakta på bordet.
    — Sjukehus-Noreg er under eit enormt press som følgje av sparekrav. Til grunn for innsparinga ligg det påståtte overforbruket av sjukehustenester, seier Hauge.
    I fjor vart legeberedskapen fjerna frå fødetilbodet ved fire lokalsjukehus.
    — Regjeringa argumenterte då med faglegheit, men det synte seg at det ikkje var høgare risiko ved desse sjukehusa, tvert om. Diverre er konsekvensen at kvinner har mista det lokale fødetilbodet, og det på feil grunnlag frå Regjeringa, seier Hauge.
    Ho seier Folkebevegelsen for lokalsykehusene ikkje har fått svar når dei har konfrontert departementa med denne kunnskapen.
    — Det er på høg tid at regjeringa tek ein reell diskusjon om sjukehusøkonomi og strukturendringane som er pressa gjennom. Om grunnlaget for den harde økonomiske linja er feil, må det rettast opp. Det må få fylgjer for kutta som no går føre seg rundt om i landet, seier Hauge.
     Ho er ikkje overraska over analysen frå Terje L. Møinichen-Berstad.
    Les mer på Nationens e-avis lørdag 21. april. Den kan du kjøpe her
    — Sidan eg vart aktiv i sjukehuskampen i 2003 har eg mista dei fleste illusjonar om openheit og redelegheit i sjukehuspolitikken, seier Hauge.

    • Les saka i nettutgåva av Nationen ved å klikke HER

    Les heile saka over i Nationen (papirutgåve som pdf-fil)







    På www.buyandread.com kan du kjøpe Nationen som pdf-fil for å lese hele saken. Velg "Arkiv" og så utgaven for lørdag 21. april.


    Direkte lenke til utgaven finner du HER.

    fredag 20. april 2012

    Norge bruker ikke "mest i verden" på helse: Helseanalytiker avviser OECDs samanlikning av helsekostnadar



    NATIONEN.NO Terje L. Møinichen-Berstad seier at OECDs samanlikning av helsekostnader i Europa ikkje tek omsyn til at landa har ulikt lønsnivå.

    — Helseutgiftene i Noreg vert skildra som kjempehøge, men justert for prisnivået for helsetenester, stemmer det slett ikkje. Tvert om ligg helseutgiftene våre då under snittet for dei vestlege EU-landa.
    Det seier analytikar Terje L. Møinichen-Berstad.
    I ein artikkel som vert publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomen i dag, argumenterer han for at OECD-tala norske styresmakter har basert helsebudsjett, helseføretaksreform og andre store endringar i sjukehusstruktur på, er feiltolka.
    Statssekretær Robin Kåss (Ap) i Helsedepartementet avviser påstandane og held fast på at Noreg ligg på europatoppen i pengebruk på helse.

    Trekk vurderingar i tvil
    Frå statsbudsjettet for 2012 går det fram at Noreg i 2009 brukte i overkant av 229 milliardar kroner på helseføremål, eller om lag 47 4000 kroner per innbyggjar. "Sammenlignet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer penger per innbygger", heiter det i statsbudsjettet.
    — Det er ein vanleg påstand frå fagmiljøa i helsesektoren, helseøkonomar og politiske miljø at Noreg har høgare ressursbruk til helsetenester enn andre land, seier Møinichen-Berstad, som meiner tala er feil.
    — Det er skrike opp om at ting kostar for mykje og at det vert produsert lite helse. Det kan sjølvsagt vere gode faglege argument også har spela inn for endringane som er gjort, men vurderingane som er gjort på kostnadssida er det i alle fall god grunn til å trekkje i tvil, seier han.
    Ut frå prisjusterte tal han har sett på, er det til dømes ikkje grunn til å seie at helseføretaksreforma har redusert kostnadsnivået på produksjon av helsetenester.
    — At privat modell ikkje automatisk er av stor verdi for effektiviteten i helsesektoren, stemmer også godt med konklusjonen i ein av OECDs eigne rapportar frå 2011, påpeikar han.

    — Noreg har lågast vekst
    I artikkelen "Helseutgiftene i Norge sammenliknet med andre land" presenterer Møinichen-Berstad utrekningar som syner at volumet av helsetenester per innbyggjar i Noreg er mindre enn snittet per innbyggjar i dei vestlege EU-landa.
    — For å kome på nivå med land som Frankrike, Tyskland, Sverige, Østerrike, Sveits og Nederland, må helseutgiftene aukast med minst 10 prosent. For å verte best i Europa må auken vere på minst 20 prosent, skriv han.
    Han syner til at volumet av helsetenester kan aukast på to måtar: Ved å kjøpe fleire tenester, eller ved å redusere kostnadsnivået på produksjonen av tenestene.
    — Vi har høgt kostnadsnivå, men det er i hovudsak forklart med det generelle lønsnivået vårt.
    I artikkelen syner han også at Noreg har hatt ein lågare vekst i helseutgiftene per innbyggjar det siste tiåret enn alle andre OECD-land. Det har påverka volumet av helsetenester, men ikkje kostnadsnivået.

    Nedleggingar kan vere feil
    Han seier utviklinga på Nordfjord sjukehus kan vere eit godt døme på korleis helsetenestetilbodet i Noreg sakkar bakut. I Nordfjordeid vart fødeavdelinga vedteken nedlagt i fjor.
    — Vart det gjort for å spare pengar, var det feil. Kanskje øydelegg vi no eit helsesystem som eigentleg leverte mykje helse for lite pengar, seier Møinichen-Berstad.
    Det som skil Møinichen-Berstad sine tal frå dei rådande OECD-tala, er at han mellom anna korrigerer for lønsnivået i Noreg og tek omsyn til at lønningar betyr meir for helseutgiftene enn for BNP.
    — Løn utgjer hovuddelen av helseutgiftene i Noreg. Den viktigaste innvendinga mot OECD-tala er at prisnivåjusteringa deira ikkje tek høgd for at norske løningar er høgare enn lønningane i andre land.

    • Les også om saken i Nationens e-avis 20. april. Den kan du kjøpe her.

    • DU KAN LESE DENNE ARTIKKELEN OG KOMMENTARAR PÅ NATIONEN.NO VED Å KLIKKE HER

    tirsdag 17. april 2012

    Kan velja barsel i Lærdal



    SOGN AVIS Fødande i Indre Sogn kan velja å ha barseltida si ved Lærdal sjukehus. – Ei god løysing, meiner jordmødre.

    Utgangspunktet var nedlegging av fødestova i Lærdal. Det tvinga lokale jordmødre, tiliitsvalde, verneteneste og brukarrepresentantar til å tenkja nytt om svangerskapstilbodet i indre Sogn.

    Barsel i Lærdal
    Den nye organiseringa, som truleg kjem i gong i mai, fører til at kvinner i Indre Sogn som har fødd i Førde eller på Voss får moglegheit til opphald ved sjukehuset i Lærdal i barselperioden.
    – Me ser også føre oss at kvinnene kan vera i Lærdal på barsel i ein ventesituasjon, i påvente av fødsel der ein avklarer situasjonen. Dette gjer at kvinnene slepp ut på vegen att og blir transporterte mellom sjukehus og heim, seier Tom Guldhav, avdelingssjef ved Kvinneklinikken i Helse Førde.
    Tysdag presenterte han planane for representantane frå kommunane i Indre Sogn.

    Betaler føljeteneste
    Kvinner med såkalla høgare risiko skal føda i Førde, medan lågriskofødande kan velja mellom Voss og Førde.
    Frå før av er det ei følgeteneste for fødande i Luster, Leikanger og Sogndal. No blir også Årdal og Lærdal inkludert i dette tilbodet. Nytt er at Helse Førde vil dekka kostnadene kommunane har med ordninga.
    – Me oppmodar kommunane til å bruka nokon av pengane dei sparer på at føretaket overtek vaktordninga inn i tilbodet til dei fødande, seier Guldstad.

    Nøgde jordmødre
    4,5 stillingar skal brukast til ordninga, i tillegg bidreg Årdal og Lærdal med sine jordmødre inn i senteret.
    – Det gjer det mogleg å vera jordmor, bu i Sogn og ha ein interessant jobb. Dette vil verka rekrutterande, meiner Guldstad og får støtte frå årdalsjordmor Rigmor Chruickshank.
    – Innbakt hospitering på modersjukehuset Førde gjer dette attraktivt.
    – Når me ikkje fekk fødestove måtte me gå for dette. Det er faktisk ganske unikt i Noreg å oppretta ei slik eining og det er spennande, seier jordmor Sigrid Karin Lysne.
    • Les saka i Sogn Avis ved å klikke HER