onsdag 30. november 2011

Fremtidens lokalsykehus - utenfor Stortinget 1. desember kl. 15




Folkebevegelsen for lokalsykehusene åpner installasjonen Fremtidens lokalsykehus utenfor Stortinget torsdag 1. desember kl. 15. 


Arrangementet er et slags gateteater, en helt annen arbeidsform enn vi tidligere har brukt.

Statsministeren, helseministeren, regjering, helse- og omsorgskomitéen, de politiske partiene, sykepleier- og legenes foreninger og fagbevegelsen er invitert til åpningen av "Fremtidens lokalsykehus".

Folkebevegelsen vil prøve å illustrere det nye lokalsykehuset slik vi ser det for oss i Odda, Lærdal, Kongsberg og mange andre steder om den nåværende utvikling får fortsette. Blant de medvirkende er Mads Gilbert, kjent akuttmedisiner fra Nord-Norge.

Navnet "Fremtidens lokalsykehus" er også navnet på et pilotprosjekt som regjeringen vedtok 1. april der omstillingen av Nordfjord sykehus i Sogn og Fjordane skal stå modell for omstillingsprosessene i andre lokalsykehus rundt om i landet. 

Fremtidens lokalsykehus skal åpenbart ikke ha sentrale sykehusfunksjoner som fødetilbud eller kirurgi. Det kan derfor bli spennende å se hvordan man vil bemanne og drifte disse konstruksjonene og hva slags hjelp de i realiteten kan gi befolkningen i distrikts-Norge. Vi registrerer jo at man bygger ned akuttberedskap samtidig som man sier at den skal utvikles. 

Vi i Folkebevegelsen gleder oss til å prøve å sy sammen ord og handling i Fremtidens lokalsykehus torsdag ettermiddag og håper på et engasjert publikum!

Neste dag, fredag 2. desember skal Folkebevegelsen møte statssekretær Rita Skjærvik (fra statsministerens kontor) og statssekretær Robin Martin Kåss (Helse- og omsorgsdepartementet) m.fl. Dette møtet er kommet i stand som en oppfølging av vår anklage om at statsminister Jens Stoltenberg har en skjult plan for nedbygging av landets lokalsykehus, jfr. uttalen vår fra landssamlingen i oktober (se øverst i venstre kolonne).

Velkommen!

søndag 27. november 2011

Helse Førde gjorde vedtak som venta

Det var sørgeleg, men ikkje overraskande at eit einstemmig Helse Førde-styret gjekk inn for administrasjonen sitt framlegg om fødestova i Lærdal fredag 25. november.

Her lenker til saker som ligg ute på nett:

NRK Sogn og Fjordane:  Legg ned fødetilbodet i Lærdal
Porten: Aldri vore så kritisk som no









































torsdag 24. november 2011

Styret i Helse Førde med vedtak om fødetilbodet i Indre Sogn

Styret i Helse Førde har møte fredag 25. november. På saklista står mellom anna fødetilbodet ved Lærdal sjukehus.

Direktør Jon Bolstad og administrasjonen går inn for å etablere eit poliklinisk tilbod for gravide i Lærdal som inkluderer følgjeteneste og eit barseltilbod.

Det er personalsituasjonen som no får skulda for at Helse Førde vil leggja ned. Ein har ikkje lukkast i å rekruttera nok jordmødrer, står det i saksutgreiinga.

Helse- og omsorgsleiar i Lærdal kommune, Margun Thue, har følgjande kommentar i sitt høyringssvar:
"Slik Lærdal kommune ser det har arbeidet med rekruttering av jordmødre til fødestova vore avvikande frå normal tilsetjingsprosedyre. Måten det er gjennomført på og den lange tida det har teke, samt manglande avklaring har skapt unødig usikkerheit hjå søkjarane. På bakgrunn av dette er det grunn til å spørje seg om helseføretaket har hatt eit reelt ynskje om å få denne etableringa på plass."

I lesarbrev i Sogn Avis etter forrige styremøte, kommenterte Bente Øien Hauge saka slik:
"Kva har Helse Førde i realiteten gjort for å sikre bemanning av fødestova? Mellom anna dette: Lyst ut stillingar i ferietida, bydd dei svenske jordmødrene med 20-25 års fartstid i Lærdal dårlegare arbeidstilhøve enn før, innkalla til (og gjennomført) intervju med søkjarar på måtar som er uvanlege, unnlete å gje søkjarar tilbakemelding og elles drege ut tida. Det var sikkert overraskande for Helse Førde at dei svenske jordmødrene har så stor lojalitet til Lærdal at dei takka ja, men undervegs har føretaket i alle fall oppnådd å mista (minst) ein annan søkjar til 100% stilling. Godt regissert! "


Det er godt kjent i Indre Sogn at kommunejordmor i Årdal Rigmor Cruickshank og helsesøster (og tidlegare avdelingsleiar på Føden) Sigrid Lysne arbeidde fram eit driftsopplegg og ein bemanningsplan for jordmorstyrt fødestove ved Lærdal sjukehus, etter at regjeringsvedtaket 1. april nedgraderte fødetilboda både i Lærdal, Nordfjord, Odda og Lofoten. Om Helse Førde hadde valt å støtte seg på det lokale arbeidet og teke vare på initiativet frå Cruickshank og Lysne, ville fødetilbodet i Indre Sogn vore på plass alt frå sommaren - i staden for i praksis å vere lagt ned. 


Når Helse Førde-styret i morgon vedtek nedlegging av fødetilbodet ved Lærdal sjukehus, er det etter ein styrt prosess som har pågått i mange år. Og me vil få sjå at styremedlemmane vil gje administrasjonen mykje skryt for "godt arbeid".


• Klikk her om du vil lese sakspapira til styremøtet 25. november 2011

mandag 14. november 2011

Liv laga: Seminar om fødselsomsorg 20. november
















Ensomme ildsjeler står i fare for å brenne ut. Det vil Liv laga forhindre.
Organisasjonen Liv laga arbeider for bedre fødselsomsorg og arrangerer i november seminaret «Sammen for starten – lokalt og nasjonalt». Dit inviterer de både egne medlemmer og andre som brenner for å gi småbarnsfamilier en god start.
– Vi vet at det sitter mange engasjerte kvinner og menn rundt om i landet som ønsker at gravide skal ha en trygg og god fødselsopplevelse. Nå inviterer vi alle disse på seminar, forteller leder i Liv laga, Guro Kjølstad Røste.
– Hvordan kan et lite seminar forebygge at enkeltpersoner sliter seg ut på å jobbe alene?
– Ofte ser vi at det er noen få enkeltpersoner som står hardt på for å bevare eller forbedre tilbudene lokalt. Det er naturlig å bli sliten og kanskje føle seg alene om engasjementet og oppgavene. Når vi samler mange ildsjeler håper vi at vi skal lære av hverandre, inspirere hverandre og også bruke hverandre etter seminaret, sier Røste.
Hun håper at seminaret skal sette i gang nettverk i alle landsdeler og på tvers av landsdelene.
– Vi er noen få og ganske små organisasjoner som jobber med svangerskap, fødsel og barseltid. Da er det ekstra viktig at vi vet om hverandre og samarbeider, sier hun.
– Norge er vel det tryggeste landet i verden å føde i. Hva er det dere jobber for da?
– De aller fleste barn i Norge blir født uten fare for verken deres eller morens liv. Likevel vet vi at det hvert år er noen som dør eller blir unødvendig og alvorlig skadet, og for dem som rammes er det en tragedie uansett om det går bra med «alle andre». Dessuten ser vi at det mange som får mindre skader eller traumer som gjør at starten som foreldre blir vanskelig. Ofte er det ganske små forbedringer som skal til både for å forhindre de små og de store problemene, mener Guro Kjølstad Røste.
– Hva tenker du på da?
– Bare det å slippe å grue seg i svangerskapet, at foreldrene er trygge på at de får den hjelpen de trenger når de trenger det, kan forebygge skader. Stress øker faren for komplikasjoner. Lang reisevei uten følge av jordmor eller overfylte fødeavdelinger kan skremme noen og enhver. Noen grupper er ekstra sårbare, for eksempel kvinner som ikke kan norsk språk og kultur, kvinner og jenter som er under psykiatrisk omsorg eller i rus når de er gravide og føder, sier hun.
Liv laga mener at både innvandrerkvinner og andre sårbare grupper kan få god hjelp av såkalte doulaer, fødselshjelpere som ikke er helsepersonell.
– En doula kan både spare ressurser og samtidig gi kvinnene et bedre tilbud. De kan tilby kvinnene kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og forebygge kommunikasjonsproblemer med helsepersonell, forteller Røste og legger til:
– Jeg er sikker på at det rundt om i Norge finnes mange andre gode ideer til enkle forbedringer. Det gjelder bare å få dem fram og spre dem, og det håper vi seminaret skal bidra til.
Kontakt oss for mer informasjon:
Guro: 94 05 03 18
Ingeborg: 94 13 18 16

mandag 7. november 2011

Åpent brev fra de ansatte ved Nordfjord sjukehus



Åpent brev til Statsminister og Helseminister                   Nordfjordeid  03.11.11


Dette er en direkte henvendelse til de som har ansvaret for at Nordfjord sykehus ( NSH ) blir nedlagt, den rød-grønne regjeringen v/ helseministeren og statsministeren.


Budskapet over flere år har vært at vi må være omstillingsvillige – alle kan ikke drive med alt. Det har vi vært, store endringer har vært gjort  der flere oppgaver innen kirurgi, er fjernet.
Vi tok utfordringen og bygde opp bred kompetanse innen scopisk ortopedi.
Lokalsykehusene skulle satse på det de var gode på, og det naturlige hos oss var denne delen av ortopedien. Og vi ble gode med et høgkompetent miljø.

Men nå er det en annen agenda:

Regjeringen har besluttet at NSH skal tilføres 25 mill. kr per år i 3 år til omstilling og utvikling for å gjøre NSH til fremtidens sykehus, en modell for alle landets lokalsykehus.

Pilotprosjektet NSH skulle være fyrtårn innen fremtidens lokalsykehusdrift.

Det som nå skjer, er ikke forenlig med det folk flest oppfatter med sykehusdrift.
I dag vet vi at NSH blir nedlagt som lokalsykehus høsten 2012.

Vi venter på Kvivsveien som  av myndighetene sies skal gi de fleste av de 30 000 innbyggerne i vårt nedslagsfelt kortere vei til sykehus.
Det medfører ikke riktighet. Rundt 4% av  innbyggerne  får kortere vei, de øvrige får mye lenger vei til sykehus.
I hver kommune er det 1 ambulanse, noen har 2 på dagtid. Med avstandene vi har og antall ambulanser, så blir det et enkelt regnestykke å tenke seg hvor ofte ambulansen ikke er tilgjengelig pga transport til sykehus.
Det er  alvorlig at 30 000 innbyggere i Nordfjord står i en situasjon der de blir fratatt den tryggheten et lokalsykehus gir og blir ført bak lyset av helseminister og helseforetak med at vi skal få et bedre og tryggere tilbud.
Hvordan er det mulig å påstå det?

Bærekraftige fagmiljø er et begrep som brukes mye, det samme er det med et sterkt sentralsykehus.
Ingen er uenig i det, men  det blir uforståelig at når man legger ned lokalsykehuset så høres det ut til at   disse tingene er oppnådd. Slik må man i alle fall tolke måten disse begrepene brukes på av ansvarlige myndigheter og foretaksledelse.
Hvor er logikken i det?

Fo få år siden ble all akutt ortopedi overført fra  lokalsykehus til sentralsykehuset.

Konsekvens: Pasienter som kunne blitt operert samme kveld, måtte reise 2-3 timer lenger og for en del av disse har det blitt operasjon først 2-3 dager senere.
Husk – den store gruppen her er de eldre med multiple plager/ sykdommer som blir liggende med frakturer i flere døgn før operasjon etter en lang transport.

Ortoped og operasjonsteam på NSH både ville og kunne ha operert samme kveld, men fikk ikke lov

Er dette verdighet og et bedre tilbud?
Hvordan begrunner helseministeren at dette er en bedre behandling?
Vi må kunne gå ut ifra a du er kjent med at dette har vært realitetene


Fra 16. desember 2011 blir all ortopedisk aktivitet avviklet ved sykehuset

NSH blir det eneste lokalsykehuset i landet uten kirurgisk  virksomhet.

Høsten 2012 avvikles fødeavdelingen.

Alle ortopedene slutter og har fått jobb i andre foretak

30 fast ansatte spesialsykepleiere innen operasjon, anestesi og intensiv står snart uten relevante arbeidsoppgaver.

Per november 2011 står over 800 pasienter på venteliste for ortopedisk konsultasjon i Sogn & Fj.
NSH har selvfølgelig ingen ventelister lenger siden vi er bestemt nedlagt,  alle henvisninger har lenge vært organisert og fordelt på sentralsykehuset.

Vet statsministeren og helseministeren dette?
Synes det da ikke ulogisk å legge ned  en slik virksomhet?

Vet dere at når ortopedisk virksomhet opphører, når overvåkningen blir avviklet, når anestesi-og operasjonspersavdelingen blir fjernet, når røntgen og og laboratorium får alvorlige kutt i bemanningen,
 da står vi kun tilbake med en medisinsk sengepost med 15 senger?
 Da er vi utrolig nær ” Et medisinsk senter”

Vi skal visst heller ikke ha radiolog.
Hvordan kan man gi avkall på den gruppen når vi vet at det er mangel på radiologer i hele landet?

Pass opp i alle landets lokalsykehus!

Den sniknedleggelsen av NSH  som  har blitt drevet i alle år siden den nye helsereformen ble innført, vil trolig bli gjennomført ved alle landets lokalsykehus. Husk at regjeringen har sagt at NSH skal være pilotprosjekt og være modell for hvordan alle lokalsykehus i landet skal drives.

Vi må tolke det slik at dette blir gjennomført med ansvarlige myndigheters godkjenning  i og med at ingen griper inn.

HF sitt forsvar til alle endringer/ nedlegginger som fører til at vi i realiteten står uten sykehus, er at  iverksetting av regjeringens vedtak er delegert til foretaket.

Hvem har sagt:

-       NSH skal være  fyrtårn innen ortopedi – lokalsykehusene skal  bygge videre på det de er gode                  
på.
-       Ingen lokalsykehus skal legges ned
-       Anestesiberedskap skal være som i dag
-       NSH skal få øremerked midler til å være pilotprosjekt

Det er scopisk ortopedi vi er gode på - er dere informert om det ?

Prosjektmidlene som var lovet og øremerket Pilotprosjekt ser nå ut til å bli brukt til å starte opp og drifte rusposten på Eid. Den har vært klar for oppstart i 3 år, men HF har ikke funnet midler i budsjettet til å starte opp. Det har fra myndighetenes side vært presisert at rusposten skal starte opp uavhengig av pilotprosjektet.

Nå  får vi inntrykk av at HF skal bruke mesteparten av disse midlene til å drifte rusposten, og har så langt vi forstår fått aksept for det. Det var ikke slik prosjektet med øremerkede midler ble presentert å skulle være.

Hvorfor griper ingen inn og presiserer bruken av disse midlene eller informerer de involverte på en ryddig måte om noe er endret?

Befolkningen og tilsette har lenge etterlyst innholdet i dette pilotprosjektet. Det har mye å bety i alles hverdag at man blir tatt på alvor.

Trygghet er bl.a.å vite at hjelpen er nær når akutte hendelser oppstår uventet, og situasjonen er uoversiktlig.

Men vi har helikopter, sier de ansvarlige da.

Men visste dere at:

30% av alle helikopterflyvninger fra Nordfjord sykehus kanselleres hovedsakelig pga dårlig ver?

Vinterhalvåret er selvsagt verst  der det enkelte vintre er opp mot 48% kanselleringer.
Vi har ført statistikk ved NSH over kansellerte oppdrag siden 2003.

Er det akseptable tall eller det urovekkende?

Er dere kjent med disse realitetene og hvilke konsekvenser det faktisk får for oss som bor her?

Ortopedisk avdeling var vedtatt nedlagt i 2012 , også med Kvivsveien som begrunnelse for valgt tidspunkt.


17.juni 2011, ble et benkeforslag vedtatt i styret der forslaget gikk ut på å fremskynde nedleggelsen 

Begrunnelse: Da slipper vi  mer bråk.

Konsekvensanalyse

  • Ikke utarbeidet så langt vi er kjent med  - det var et benkeforslag med en uvanlig begrunnelse – nå må vi få fortest mulig  slutt på støyen.
  • operasjonsteam med anestesi-og operasjonspersonell skal pga dette hastevedtaket gå i over 1 år og ikke ha andre oppgaver enn å vente på keisersnitt.

Dette må være en meningsløs bruk av ressurser i dagens helse-Norge!
Hvordan kan slike hastevedtak gå gjennom i et styre uten noen form for konsekvensanalyse?

Hvem må ta konsekvensen?  Det er befolkningen i Nordfjord og de lokalt tilsette, men det ser ikke ut til å bekymre de ansvarlige.

Tilsette har prøvd å varsle om slike konsekvenser, men blir ignorert og ikke tatt med i debatten.
                                           
                                    
Folk engasjerer seg og ser faren for at fagmiljøene blir rasert med flukt av nødvendig nøkkelpersonell ut av foretaket

Engasjement oppfattes som bråk. At man kan gjøre slike beslutninger med  ” at da blir det endelig slutt på bråket” som argument, er nesten ikke til å tro i et demokrati.

Men enda mer utrolig, er at ingen griper inn.
Hvorfor?

Hvorfor får ikke Nordfjords befolkning like retter når det gjelder spesialisthelsetenester som resten av fylket – vi skal vel ha like retter i et demokratisk samfunn?

Skal norsk helsevesen styres slik?

Styrelederen har selv sagt at de som er uenig, kan finne seg annet å gjøre.

Adm direktør har sagt at nå har jeg endelig makt til å legge dere ned.

Er det greit at det er slik?

Hele tiden har det vært etterlyst konsekvensanalyser uten at det har vært lagt frem.


Hva skjer: 

Vedtaket om framskyndet nedlegging står fast

Konsekvens: Ikke utarbeidet så vidt vi er kjent med.

Status per 3/11-11. Ingen på sykehuset vet hva som planlegges av aktivitet her når det er 1 mnd til ortopedisk avd nedlegges

Nå  brukes ortopedvikarer ved sentralsykehuset, men da kalles det faglig dyktighet.
Ved NSH har fast ansatte ortopeder over 10-20 år hele tiden blitt omtalt som dyre  vikarer i Nordsjøturnus,  omtalt som en altfor ustabil ordning og en av grunnene til å legge ned driften.

For få år siden sa fagdirektøren at det ikke var faglig forsvarlig å ha akutt ortopedi v/ NSH. En kunne risikere å måtte forholde seg til en turnuslege og ikke ortoped. Det var en av begrunnelsene for å stoppe akutt ortopedi v/ NSH. Men den gang hadde turnuslegen alltid ortoped i bakvakt.
I dag foreslår den samme fagdirektøren at turnuslegene v/ NSH skal drive skadepoliklinikk når ortopedisk avdeling er lagt ned.
I dag er det blitt faglig forsvarlig!
Turnuslegen har da ingen i nærheten til å veilede, kun ortoped på sentralsykehuset via telesamband
Hvor er logikken og forsvarligheten i dette?
Hvordan kan det plutselig være god pasientbehandling i dag uten ortoped når det ikke var det for få år siden med ortoped til stede?

Underlig – vi bare spør?

Når en først vedtar å legge ned ortopedisk virksomhet  og ortopedene slutter, hvorfor skal en da ha slike pasienter i det hele tatt?
Det er i seneste laget å tenke på at mange pasienter med små skader får lang reisetid, i verste fall 3-4 timer lenger hver vei.

I mandatet fra Helse Vest fra 20.09.11 står det at  sykehuset skal innrette seg for å tilby tenester til pasientgrupper som har størst behov for helsetenester lokalt.

Den eldre ortopediske pasient er en slik gruppe.

Hvorfor tillates det da å fjerne et kvalitativt godt tilbud til denne gruppen?
Er det slik vi vil utviklingen skal være?

Helseministeren har sagt at NSH skal utvikles til å behandle kronikere og eldre mennesker.
Alle vet at eldrebølgen er i anmarsj, men det tilbudet vi da kan tilby ved NSH er redusert til ingenting.

Vi vet at ca 70% av alle sykehusinnleggelser kan behandles ved lokalsykehusene, noe som er samfunnsøkonomisk og riktig sett i forhold til LEON-prinsippet.

Flere eldre pasienter skal behandles i nærhet til bosted som for eksempel v/ NSH, men samtidig gjennomfører HF en strategi der medisinsk avdeling skal reduseres til 15 senger, og ortopedisk tilbud avvikles.

I dag har medisinsk avd 20 senger, men kan dokumentere stort belegg ( over 100%  gj.snitt belegg ) og best inntjening av medisinske avd i foretaket.

Hvor skal disse overskytende medisinske pasientene sendes? Eller er det meningen at de ikke skal behandles i det hele tatt?

Hvor er logikken?  Hvor skal pasientene gjøre av seg?

Er helseministeren klar over disse fakta eller er har dere mottatt annen informasjon?
Budskap: Snakk også med lokalt tilsette for å få bredest mulig informasjon –  informasjonen dere viser til i ulike sammenhenger, er tydelig farget av ensidig informasjon fra foretaksledelsen og Helse Vest. og stemmer ikke alltid med vår virkelighet


Pilotprosjektet skulle ha lokal forankring og lokalt tilsette skulle være med i alle deler av prosessen.
Spesialister fra sentralsykehuset skal ambulere på å være på poliklinikker  her


Hva har skjedd:  

Ingen lokalt tilsette har vært med i noen deler av prosessen så vidt vi er kjent med. Men lokale ledere er med i nedbemanningsutvalget. En utakknemlig jobb, men pålagt.

Det foreligger ingen konkrete planer som vi er gjort kjent med om ambulering av spesialister til poliklinikkene.

Lokale ledere har bedt om møter for å bli informert om hva en skal drive med her fra januar 2012 og har bedt om å få være med å påvirke innholdet.
Tilbakemeldinga fra foretaksledelsen har konsekvent vært at ingen vet noen ting, de avventer HOD og Helse Vest .

Det er utrolig å ikke vite noe 1 mnd før store endringer skjer her. Respekten for lokalt tilsette er under enhver kritikk. Folk vet ikke hva innholdet her skal være eller hva de skal jobbe med.
Det kan se ut som at man har  begynt i feil ende og vært mer opptatt av å legge ned enn å planlegge framtidig innhold. Men selv det får passere uten konsekvens.

Prosessene har vært preget av manglende dialog, men likevel kan vi lese på intranett at prosessene er gode.

Gode for hvem?

Hele prosessen har vært preget av mye uærlighet, mangelfull  og ensidig informasjon, ignorering, gjentatte episoder med trakassering av lokalt tilsette. Tilsette har blitt kalt løgnere og  trassige når de har vært uenig med ledelsen. Det har også vært enkeltstående  tilfeller ved slik innkalling der arbeidsgiver møter med fagdirektør, klinikkdirektør og referent. Den tilsette møter med tillitsvalgt og 

Det bare speiler litt av det vi  har opplevd gjentatte ganger og vi bare spør – skal det være slik?

Har vi noen sjanse mot  slik makt  og manipulering av fakta ? Nei, vi har nok ikke det, men det er tid for å begynne å følge med på metodene som brukes så andre befolkningsgrupper slipper å oppleve samme respektløse behandling.

Makt er  uheldig når den ikke brukes til å forvalte den til det beste for dem det gjelder.

Vi syns å ha sett et mønster lenge der det ikke har vært vilje til at vi skal bestå som sykehus. Det  har blitt brukt vikarierende argumenter som økonomi, bærekraftige fagmiljø, kvalitet, reiseavstander, godt utbygd akuttberedskap i fylket og sågar nedsettende beskrivelser av enkelte fagmiljøer som begrunnelse for de beslutninger som tas.
Det hadde vært mer redelig med et annet utgangspunkt der vi ble fortalt at  det vi nå ser resultatet av,  er målet.
Da hadde i det minste debatten hatt et ærlig  utgangspunkt.

Det er skremmende å erfare at det kan foregå på denne måten i norsk arbeidsliv med staten som eier.
Vi savner en helt annen oppfølging fra sentralt hold – vi har ingen å henvende oss til fordi det vi sier konsekvent ikke blir hørt eller svart på.

Vi håper at omstillinger på andre lokalsykehus gjennomføres med mer åpne prosesser og respekt for de ansatte og befolkningsgruppene de berører. Det vi  har erfart  har  vært en skam og ikke noe forbilledlig når det gjelder behandling av lokalt tilsette, en hel befolkningsgruppe eller prosesser for øvrig. Vi vet fortsatt ikke hva vi skal drive med fra 2012.


For tilsette v/ Nordfjord sykehus

Synnøve Aasebø, intensivsykepleier
Oddlaug Lyslo, anestesisykepleier
Turid Torvanger, operasjonssykepleier
Astrid Solhaug, intensivsykepleier
Ann-Britt Nydal, intensivsykepleier
Toril Sørland, slagsykepleier


Nordfjordeid 03.11.11