Beklager manglende oppdatering

På grunn av sykdom er det dessverre dårlig med oppdatering av bloggen for tiden, men det er grunn til å tro at situasjonen snart vil bli bedre.

Beklager ulempene dette medfører!

- For små til fremtidens krav

AFTENPOSTEN Nye kvalitetskrav er to fluer i en smekk for Helse Førde, foretaket Lærdal og Nordfjordeid hører til. De kan styrke fagmiljøet i Førde og kutte kostnader.

- Både Lærdal og Nordfjordeid er for små til å møte de faglige krav som gjelder i fremtiden. Det er både en økonomisk og en faglig begrunnelse for å legge ned fødetilbudet. Vi må samle ressursene for å bygge opp et faglig sterkt tilbud i et fylke med bare 107 000 innbyggere, sier fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest RHF.

Han begrunner dette både med den medisinske utviklingen, med at et synkende antall fødsler gir for lite trening ved små institusjoner og at gynekologer er mangelvare.

Schem sier han har tillit til at de nye nasjonale kvalitetskravene bygger på vitenskapelighet og godt faglig skjønn.

- Hva er det som ikke holder mål kvalitetsmessig i Lærdal og Nordfjordeid?
- Det er ikke enkeltpersoner eller kvaliteten på det de gjør, det er noe galt med, men muligheten til å få et stabilt fagmiljø gjennom hele året som ikke baserer seg på enkeltpersoner.

Schem sier at det hverken foreligger statistikk eller bekymringsmeldinger som indikerer dårlig kvalitet på tilbudet i Lærdal og Nordfjordeid.

Han avviser også at disse fødestedene har påtatt seg fødsler de ikke skulle etter kriteriene. Men han mener de er svært sårbare når det er mangel på gynekologer og at de baseres på vikarstafetter.

- Erfarne vikarer kan være et supplement til en stamme av fast ansatte spesialister, men fungerer ikke bra som en varig løsning. Man må ha et fagmiljø som ikke barer driver godt her og nå, men som kontinuerlig tenker på faglig utvikling og oppdatering av avdeling og sykehus på lang sikt. Gjennom 2010 var det flere perioder der fødeavdelingen i Eid var stengt fordi en gynekolog var syk. Denne mangel på stabilitet kan vi ikke legge opp til.

- Er nedleggelsen av fødetilbud vurdert opp mot reiseavstander og topografi?
- Selvfølgelig. Vi har gått grundig gjennom reiseavstanden for ulike pasientgrupper veid opp mot hvilket utvidet tilbud de møter. Nye tunneler og bedre veier har også gjort avstandene kortere enn før.

• Les saken i Aftenposten på nett ved å klikke her eller på overskriften.

---------------------------------------------------------------------------------------

I Aftenpostens kommentarfelt har aksjonsleder for Forsvar Lærdal sjukehus og koordinator for Folkebevegelsen lagt inn følgende:

Dette kunne Fjordabladet fortelle etter å ha overvært styremøtet i Helse Vest, der nedleggingen av fødetilbudene i Nordfjord og Lærdal ble vedtatt

Lite kunnskap om reisetid

Styret i Helse Vest demonstrerte pinleg mangel på kunnskap om avstandar og reisetid for folk som dei no fjernar viktige sjukehustilbod frå.

Lange avstandar har vore hovudankepunktet mot nedlegging av viktige føde- og akuttilbod i Nordfjord. Likevel hadde ingen av styremedlemmene sett seg inn i kor lange avstandane er og kor lang reisetida vert som følgje av den nye modellen som dei no har vedteke.

Styremedlem Gunnar Berge stilte spørsmål om kva avstandar ein snakkar om og detaljer rundt dette, men korkje adm. dir. Herlof Nilssen, styreleiar Oddvard Nilsen eller andre i styret klarte å hugse desse tala. Ikkje eingong styremedlemmen frå Sogn og Fjordane, Gerd Dvergsdal, kunne svare på dette. Det gjorde heller ikkje representantar frå administrasjonen. Det næraste ein kom var fagdirektør i Helse Vest, Bård Christian Schem, som sa at frå Eid til Førde var reisetida ein time og tre kvarter med vanleg køyring. Han sa vidare at frå Eid til Volda er det i dag i underkant av ein time, men her er det ferje. Med Kvivsvegen blir det ikkje vesentleg forskjell i reisetid, men ein får då ferjefritt samband. Schem kunne også hugse at det vart rekna å ta om lag ein time frå Selje sentrum til Eid, men kunne ikkje seie noko i forhold til bygder som ligg lenger unna.

Det vart også spurt om avstanden frå Lærdal til Voss. Ingen kunnes svare på kor langt det er, men Oddvard Nilsen var nesten sikker på at det tok kring tre timer med bil frå Lærdal til Flesland.

Det vart sett punktum på tilløpet til reisetidsdiskusjon ved at Gunnar Berge spøkefullt tilbydde seg å ta ein telefon til Kjell Opseth.

Litt dumt
Adm. dir. Herlof Nilssen vedgår overfor Fjordabladet at det var litt pinleg at dei ikkje hadde tal for avstandar og reisetid.
- Det var litt dumt at vi ikkje hadde det. Vi burde hatt tabellane med oss. Eg har sett tabellar på det og ser at det er ein del som får lenger reisetid. Men totalt sett blir det eit betre tilbod som er framtidsretta og robust. Eg trur det vil vere eit framtidsretta og godt tilbod, seier Nilssen.

• Klikk her for å lese denne saken i Fjordabladet på nett

Født i siste liten

AFTENPOSTEN Magnus ble født på Nordfjordeid sjukehus for drøyt en uke siden og er trolig i det siste kullet som fødes her. På landsbasis er fire fødeavdelinger og to fødestuer foreslått eller vedtatt nedlagt.

Også alle fødestuer med én gynekologstilling (forsterket fødestue) skal fratas sin gynekolog.
Det viser Aftenpostens gjennomgang av nye planer for fødselsomsorgen, tilpasset nye nasjonale kvalitetskriterier. Det er helseforetakene som har sendt inn planene til Helsedepartementet, og de må bekreftes av helseministeren før de regionale foretakene får lov å sette dem ut i livet.

De nye kvalitetskravene bygger på tesen om at små fødeavdelinger og forsterkede fødestuer gir en falsk trygghet som gjør det farligere å føde der enn andre steder. Skjerpede krav til gynekologturnuser, gynekologmangel og stedvis dårlig sykehusøkonomi har drevet regionale foretak til samling av gynekologer i større enheter. Samtidig lovprises jordmorstyrte fødestuer som et godt alternativ til friske fødende.

Full fart
Høygravide, andregangsfødende Marte Haukås var bare innom Nordfjordeid sjukehus for å ta noen prøver da jordmor for sikkerhets skyld ville kjenne etter tegn på snarlig fødsel. Marte var rett ved termin, hadde kjent noen kynnere denne dagen, men langt fra noe hun ville kalle veer. Det viste seg å være syv centimeter åpning, og to timer senere var lille Magnus født.
- Det gikk fort første gangen også. Hvis lokalsykehuset blir borte, tør jeg ikke få flere barn. Jeg skjønner ikke hvordan de kan øke kvaliteten ved å legge ned fødeavdelingen i Nordfjordeid, sier Marte Haukås.

Hun sitter reiseklar på dagligstuen og venter på å reise hjem. Helseministeren har lovet bedre helsehjelp enn før når det virkelig gjelder. Men de fødende mellom fjellene og fergeleiene føler seg ikke tryggere. De er tvert imot dypt fortvilet over at lokale fødeavdelinger og gynekologer kan forsvinne. De er redde for ikke å rekke frem, for å føde i veikanten. Flere hundre kvinner fødte ufrivillig utenfor institusjon i fjor. De fleste på veiene.

Flyttes til Volda
Helse Vest regionale helseforetak har vedtatt å legge ned fødeavdelingen og flytte de 250 fødslene som skjer hvert år på Nordfjordeid, fire mil og et fergestrekk nordover til Volda. Ved hjelp av nordfjordingene skal Volda bli en mer bærekraftig fødeavdeling. I så fall forsvinner nedleggingstrusselen der, inntil videre.

- Folk som lager sånne planer, kjenner ikke geografien og klimaet vårt med ferger og stengte veier og tåke og vind som ofte gjør det nytteløst for ambulansefly og helikopter å lande. Det er udemokratisk å legge ned lokalsykehuset når vi skal ha et likeverdig helsetilbud over hele landet, sier lokalpolitiker Marit Nore Sørhaug (Sp) i nordfjordkommunen Vågsøy rett vest og utover i fjorden for Eid.

Hun viser til folket ute i havgapet på Stadlandet. De har halvannen til to timer til Eid og rundt tre og en halv times reisevei til Volda – i godvær. Særlig for dem er det ille det som nå skjer, mener Nore Sørhaug.

- Vi har ikke sett noen dokumentasjon på at vi har dårligere kvalitet enn større fødeavdelinger. Jeg skjønner ikke helt hva Helse Vest bygger sin beslutning på. Jeg har vanskelig for å forstå at det skal være farligere å ha små fødeavdelinger enn jordmorstyrte fødestuer, sier jordmor og seksjonsleder for fødeavdelingen i Nordfjordeid, Linda Grotle Hauge.

Hun mener nye krav til flere gynekologer med mer robuste turnuser kan løses ved samarbeid mellom sykehus.

- På Nordfjordeid har vi fått tilbud om å opprette jordmorstyrt fødestue i stedet, men det vil vi ikke ta ansvar for. Vi mener det da er sikrere at de fødende reiser til Volda, sier jordmoren.

Fødeavdelingen i Nordfjordeid kom godt ut i Helsetilsynets siste tilsyn fra 2004. Avdelingen har ni jordmorstillinger, besatt av ti jordmødre, alle lokalt bosatte. To av tre gynekologer er fast ansatte, mens den tredje gynekologstillingen dekkes opp av en vikarstafett med fem svenske lenger.

Vikarer som virker
Gynekolog Godofredo Santander, opprinnelig chilener, ble ansatt i full stilling siden 2000. Han mener fødetilbudet i Nordfjordeid holder faglig mål på alle måter. Fødende med særlig risiko sender de videre til sentralsykehuset etter bestemte kriterier.

- Vikarstafett er blitt et skjellsord, men hos oss fungerer det godt. Vi har faste, svenske vikarer som har vært deltidsansatt her i årevis. De er spesialister som kjenner rutinene og tilfører oss kompetanse, sier Grotle Hauge.

Også på Lærdal sjukehus er fødetilbudet vedtatt nedlagt, og også her mener de at vikarstafetten fungerer. Med faste og trenede folk som kommer tilbake år etter år, fungerer det utmerket, mener jordmor og avdelingsleder Marianne Øren og gynekolog Leif Bungum.

Sykehusets forsterkede fødestue opprettholder 24 timers gynekologberedskap med én stillingshjemmel ved hjelp av 10–12 faste vikarer fra Skånes universitetssjukhus i Sverige, til dels høyt spesialiserte. Bungum, opprinnelig sogning, leder infertilitetsklinikken ved Skånes universitetssykehus. Han har de siste tre–fire årene tilbrakt to av årets uker på vakt i Lærdal syv døgn i strekk.

Vingestekket
Fødestuer drives strengt etter seleksjonskriterier. Alle gravide med en eller annen form for risiko skal sendes til Voss eller Førde. I fjor var det 85 fødsler på Lærdal sjukehus, av rundt 300 i sykehusets nedslagsfelt. I tillegg returnerte i fjor 35 kvinner som fødte andre steder, til barsel i Lærdal.

At knapt tre av ti føder på lokalsykehuset, har ikke bare med seleksjon å gjøre. Bedre vei til Voss og kvinnenes egne valg bidrar.
Problemet i Lærdal er ikke kvaliteten, mener Bungum, men alt de ikke får lov til å gjøre. De får ikke ta planlagt keisersnitt og ikke sette epidural (smertestillende), til tross for anestesilege på vakt. Gynekologene utnyttes i svært begrenset grad til poliklinikk og utkalles nesten aldri på kveldstid.

Det var to hastekeisersnitt i Lærdal i fjor, av kritikerne omtalt som «landets dyreste keisersnitt».

Får ikke lov
- Vi kunne satt epidural og utført planlagte keisersnitt i Lærdal, sier Øren og Bungum. I så fall ville Stine Kvam fra Lærdal født i Lærdal. Hun tok planlagt keisersnitt på Voss sjukehus fredag fordi ungen lå i seteleie.

- Jeg ville følt meg tryggere i Lærdal. Jeg har følt en enorm trygghet under svangerskapet ved å ha Lærdal sjukehus så nær. Det er ti mil til Voss og ofte stengte veier. Da vi var på Voss for å forsøke å få snudd ungen, møtte vi syv trailere som hadde kjørt av veien på vei tilbake. Det var såpeglatt, fortalte hun til Aftenposten tre dager før keisersnittet.

Men til Voss bar det.

To utropstegn og en smiley ledsaget den korte meldingen pappa Njål kringkastet på Facebook fra Voss til hele verden den ettermiddagen:
«Njål K. Golf og Stine Kvam har blitt lykkelege foreldre til nydlegaste vetle guten.»

• Les denne og relaterte saken i Aftenposten på nett ved å klikke her eller på overskriften

Høyere dødelighet ved jordmorstyrte lavrisikofødsler i Nederland

TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING, 7. JANUAR 2011
AV J FREDERIK FRØEN, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nederlandsk fødselshjelp rystes av en studie som viser mer enn doblet fødselsrelatert dødelighet ved jordmorstyrt lavrisikofødsel.

Studier fra Nederland med unike 33% hjemmefødsler har rapportert at jordmorstyrt lavrisikofødsel i nærhet av fødeavdeling er trygt (1). Men Nederland har klart høyere perinatal dødelighet enn nabolandene, og i en ny artikkel har man nå vurdert fødselshjelpens rolle (2). I en kohort på 37 735 terminfødsler uten misdannelser hos barnet ble fødsler som startet som en jordmorstyrt lavrisikofødsel (49,5%) sammenliknet med fødsler med risikofaktorer som startet i fødeavdeling med fødselslege (50,2%).

Mot forventning fant man en doblet risiko for perinatal død av fødselsrelaterte årsaker (n = 36) blant fødsler som startet som en jordmorstyrt lavrisikofødsel (RR 2,3, 95% KI 1,1–4,8). For lavrisikofødsler overført til fødselslege under fødsel var risikoen nær firedoblet (RR 3,7, 95% KI 1,6–8,5), med risiko for innleggelse i intensivavdeling (RR 2,5, 95% KI 1,9–3,4).

Få uker før fant man i en stor metaanalyse tredoblet neonatal dødelighet blant barn uten misdannelser ved hjemmefødsel (3). Studiene har skapt heftig debatt. Undersøkelsene har en størrelse til å studere dødelighet som man ikke har hatt ved norske studier av hjemmefødsler og fødestuer, men Norge har annen geografi og henvisningspraksis. Løsningene som fremheves i Nederland om viktigheten av bedre kollegabasert læring, kommunikasjon og samhandling mellom helsepersonell, kan likevel være like viktige i Norge.

Litteratur
1.
de Jonge A, van der Goes BY, Ravelli AC et al. Perinatal mortality and morbidity in a nationwide cohort of 529,688 low-risk planned home and hospital births. BJOG 2009; 116: 1177–84.

2.
Evers AC, Brouwers HA, Hukkelhoven CW et al. Perinatal mortality and severe morbidity in low and high risk term pregnancies in the Netherlands: prospective cohort study. BMJ 2010; 341: c5639.

3.
Wax JR, Lucas FL, Lamont M et al. Maternal and newborn outcomes in planned home birth vs planned hospital births: a metaanalysis. Am J Obstet Gynecol 2010; 203: 243.e1–8.

• Klikk her eller på overskriften for å lese saken i Tidsskrift for den norske legeforening

Konsert for framtidas lokalsjukehus 19. januar kl. 18 - følg på nettet!

Onsdag 19/1 kl. 18.00 er det klart for ein av tidenes konsertar i Sogn og Fjordane. Artistane som opptrer er blant anna Tone Damli, Pink Robots, Odd Erik Lothe, Britt Pernille Frøholm og Elisabeth Gimmestad. I tillegg får vi innslag frå Mads Gilbert på direkten frå Tromsø. Konfransier for kvelden er Mariann Thomassen (Surferosa).

Billettane er utselde, men både artistar og arrangør vil at alle skal kunne få oppleva konserten. Derfor vert han lagt ut på internett. Det er gratis, og alt du skal gjere er å klikke HEReller på overskrifta, så får du også vere med på festen! Sendinga startar kl. 18.00.

Dette skriv Mats Andersson frå Nordfjord (som kan kontaktast på e-post: mgande@online.no eller mobil 41696496)

Eit lite atterhald følger: Vi er usikre på lyd- og billedkvaliteten, da tenesta ikkje er utprøvd i lokalet tidligare, men vi håpar at den er god, og at du får ei flott oppleving!

Kampviljen er på topp

FJORDENES TIDENDE Lokalsjukehusforkjempar Bente Øien Hauge let seg ikkje knekke.

Folkerørsla for lokalsjukehusa og leiar Bente Øien Hauge gjev på ingen måte opp kampen for at nordfjordingar og sogningar også i framtida skal ha fullverdige lokalsjukehus med akutt- og fødetilbod.

- Sjølvsagt er eg skuffa over fleirtalet i fylkestinget og at dei på ein dag der dei sjølve får oppleve naturkreftene seier at nærleik ikkje er viktig, seier Øien Hauge.

Øien Hauge viser til at fylkesordførar Nils R. Sandal kom to timar for seint til Førde på grunn av stengde vegar og at også andre fylkestingsrepresentantar vart for seine på grunn av stengde vegar.

- Dei fattar vedtaket på ein dag der naturen ikkje kunne retta ein kraftigare peikefinger til dei for å fortelje at Sogn og Fjordane er eit spesielt fylke med ein spesiell geografi. No var heldigvis ikkje fylkesordføraren livstrugande sjuk, men om han hadde vore det ville vel to timar ventetid vore i meste laget, undrar Øien Hauge.

Les meir frå fylkestinget og sjukehusmøtet i papirutgåva av Fjordenes Tidende onsdag 19. januar. (Kan òg kjøpast elektronisk som pdf-fil, sjå her.)

• Les saka på fjt.no ved å klikke her eller på overskrifta

Fylkestinget vedtok høyringsfråsegn til Nasjonal helse- og omsorgsplan

SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE, 17. JANUAR 2010

"Etter ein lang debatt 17. januar, vedtok fylkestinget fleirtalsframlegget frå Ap, Sp og SV med 23 røyster. Mindretalstilrådinga frå Frp, Høgre, Venstre, KrF og Gunnvor Sunde fekk 16 røyster.

Fylkestinget greidde ikkje å bli samde om ei samrøystes høyringsfråsegn, og det var difor det raudgrøne fleirtalet sitt framlegg som fekk fleirtal. "

Uenigheten gikk bl.a. på formuleringer om akutt og føde på sykehusene i Lærdal og på Eid.
Forslaget fra de borgerlige ligger her:
og setningen som freder akutt og føde på Eid og i Lærdal er under punkt 5b:
"Lokalsjukehusa må innehalde akuttfunksjonar og eit fødetilbod på minimum tilsvarande dagens nivå. "

De rødgønnes forslag ligger her:
og den tilsvarende formuleringen er i deres punkt 6c:
"Dagens desentraliserte lokalsjukehusstruktur må såleis oppretthaldast, dette vil og sikre nærleik til akutt og fødetilbod."


• Les saka og se bilder på Sogn og Fjordane fylkeskommune sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Sjukehuskonsert utseld i rekordfart

NRK SOGN OG FJORDANE Den stjernespekka sjukehuskonserten på Nordfjordeid er utseld, ti dagar etter at billettane vart lagde ut for sal.

Det er den heimflytta eidajenta Janne Endal Andersson som er primus motor for konserten på onsdag.

– Dette er heilt fantastisk. Vi har seldt 520 billettar på ti dagar, det er heilt utruleg og eit rekordsal.

Endal Andersson er også kjend som kvinna som på Luciadagen stod bak markeringa «Det lyser i stille grender».

Representerer framtida
Tone Damli Aaberge og Mariann Thommassen er mellom dei som stiller på konserten i Operahuset Nordfjord, der målet er å synleggjere unge og kreative personar frå fylket som representerer framtida.

– Artistane gler seg veldig til showet. I dag testa vi videooverføringa med Gaza-legen Mads Gilbert som også skal vere med. Han har engasjert seg sterkt i lokalsjukehusa og var opprømt over tiltaket.

Stemmer frå Sogn og Nordfjord
Ho trur det er kombinasjonen av artistar som har gjort til at folk har gått mann av huse for å skaffe seg billettar til konserten som blir ein miks av popmusikk, opera, folkemusikk og ballett.

– Mariann Thommassen er sjølvutnemnd konferansier. Tone Damli Aaberge symboliserer stemma frå Sogn og vi har artistar frå alle dei sju kommunane i Nordfjord.

Men frå Sunnfjord er det ingen.

– I Sunnfjord står dei ikkje i fare for å miste sjukehuset, så vi har satsa på artistar frå Nordfjord og Sogn.

Stoltenberg takka nei
Endal Andersson håper at regjeringa skal seg inspirerer til å tenkje kreativt og nytt i sjukehussaka. Ho hadde invitert Jens Stoltenberg, Anne-Grete Strøm-Eriksen, Liv Signe Navarsete og Kristin Halvorsen, men ingen av dei kunne komme.

– Trur du at det nyttar å halde ein slik konsert?

– Ja, det trur eg, for vi blir sett og høyrt. Politikarane kan ikkje ignorere ei så kraftfull stemme frå så mange. Dei må utøve demokrati i praksis.

Tryggleik er viktig
No gler ho seg skikkeleg til konserten.

– Dette blir ein strålande kveld. Og sidan alle billettane er utselde, så får vi eit overskot vi skal bruke til andre kreative planar. For det er viktig å kjempe for lokalsjukehus. Det handlar om tryggleik i kvardagen som er eit grunnleggjande behov.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Fylkestinget: Opposisjonen samla om framlegg

NRK SOGN OG FJORDANE Høgre, Frp, Venstre, KrF og uavhengige Gunvor Sunde har samla seg om eit fellesframlegg for å berge lokalsjukehusa i Sogn og Fjordane.

Under fylkesutvalet måndag presenterte opposisjonen sitt framlegg til uttale i samband med nasjonale helse- og omsorgsplanen for 2011 - 2015.

LES OGSÅ: Lokalsjukehus splittar fylkestinget

- Lokalsjukehusa må innehalde akuttfunksjonar og eit fødetilbod på minimum tilsvarande dagens nivå. Ein bør også ha andre funksjonar slik at ein får utnytta støttefunksjonane fullt ut, lyd framlegget.

Med det har som venta opposisjonen samla seg mot dei raudgrøne politikarane. Men skal mindretal bli til overtal, må nokon av dei raudgrøne politikarane skifte side når Fylkestinget startar klokka 1430.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Årdal kommune: Formannskapet handsamar samhandlingsreforma

ÅRDAL KOMMUNE Formannskapet skal i møte 18. januar handsame kommunen sin høyringsuttale til samhandlingsreforma.
Samhandlingsreforma vart vedteken i Stortinget i april 2010. Målet med reforma er å redusera helseskilnader, og å utvikla eit likeverdig tilbod om helse- og omsorgstenester uavhengig av diagnose, alder, bustad osv.

For å dempa veksten i sjukehustenester skal kommunane overta ein større del av helsetenestene, førebygging og tidleg innsats skal vektleggjast og brukarane skal møta eit heilskapleg og samanhengande helse- og omsorgstilbod gjennom forpliktande samarbeidsavtalar og avtalte behandlingsløp mellom spesialisthelsetenesta og kommunale helsetenester.
Rådmann tilrår formannskapet til å vedta Høyringsuttalen slik den vert lagt fram.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) la 18.oktober 2010 fram forslag til ny helse og omsorgsplan, 2011-2015, ny folkehelselov og ny kommunal helse- og omsorgslov.

Høyringsfrist er sett til 18. januar 2011 og planen er at dei nye lovene skal iverksetjast frå 1. januar 2012.

• Les saka på Årdal kommune sine nettsider ved å klikke her eller på overskrifta. Her finn du òg saksdokumentet.

Lærdal kommune: Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2014-høyringsuttale

LÆRDAL KOMMUNE Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015- høyringsuttale skal verta behandla i ekstraordinært møte i formannskapet 18.januar 2011 kl.12:00 på Lærdal rådhus.

• Klikk her eller på overskrifta for å sjå saka på Lærdal kommune sine nettsider. Der finn du også saksdokumentet som pdf-fil.

FRIST FOR HØRINGSINNSPILL TIL NASJONAL HELSEPLAN

På nettstedet for høringen Fremtidens helsetjeneste står det at innspill til høringen skal være inne før 18. januar.

Jeg har fått opplyst fra departementet i dag at fristen for å få registrert innspill til høringen er tirsdag 18. januar kl. 23.59.

• Klikk her eller på overskriften for å komme til informasjonssiden for høringen om Fremtidens helsetjeneste på regjeringens nettsider

Oppdatering av blogg i perioden 9.–16. januar 2011

På grunn av sykdom har nyhetsbloggen ikke vært oppdatert i perioden 9.–16. januar. Jeg beklager ulempene dette har medført.

Når saker for denne perioden nå etterhvert blir lagt inn, vil de bli "tilbakedatert", dvs. få omtrent samme dato her på bloggen som deres opprinnelige publiseringsdato.
Vær derfor oppmerksom på at øverste sak på bloggen ikke nødvendigvis er den som er sist lagt inn - og rull gjerne nedover i vinduet for å sjekke om det er saker som er lagt til siden sist du var innom.

PÅ FOLKEBEVEGELSENS NYHETSBLOGG FINNER DU MANGE AV INNSPILLENE TIL HØRING AV NASJONAL HELSEPLAN OG ANDRE SAKER AV INTERESSE.

Vennlig hilsen
Bente Øien Hauge
- aksjonsleder -

Vaktmeister måtte køyre akutt

FIRDA Alle beredskapsambulansane var ute på oppdrag. Då mått vaktmeister i Aurland kommune og tidlegare ambulansesjåfør Steinar Grønsberg trå til for å frakte ein alvorleg sjuk pasient til sjukehuset i Voss, skriv Sogn Avis laurdag.

Kommunelege 2 i Aurland, Lars Moland, seier det grunnleggjande problemet er at det er berre ein døgnoperativ ambulanse i Aurland og Lærdal.

Alle ute
Det var onsdag ettermiddag at hendinga fann stad. Då var den døgnoperative ambulansen ute på oppdrag. Den dagoperative ambulansen var ute av drift. Det vart henta inn ein ambulanse frå Sogndal til Lærdal for å dekke opp. Men også denne måtte ut på oppdrag.

Så kom akuttsituasjonen. Ein ambulansesjåfør som hadde fri måtte steppe inn. Men det skal vere to på eit slikt oppdrag. Då vart vaktmeisteren ringt opp.

– Eg sa sjølvsagt ja til å stille, seier Grønsberg til avisa. Han har 30 års erfaring som ambulansesjåfør, men jobbar som vaktmeister i dag.

– Turen gjekk greitt, men dette illustrerer at det kan vere behov for to ambulansar med heildøgns beredskap, meiner Grønsberg.

Også kommunelege Lars Moland meiner éin bil er i minste laget.

- Beste løysing for pasienten
– I dette tilfellet var døgnbilen i Lærdal oppteken. AMK varsla både luftambulanse og næraste ordinære ambulanseressurs som ville vere frå Helse Bergen og Voss ambulansestasjon. Då vi fekk bemanna reserveambulansen i Lærdal, valde vi denne løysinga, i samråd med kommunelegen, seier ambulansesjef i Helse Førde, Stian Sægrov til Sogn Avis.

Han seier at slike situasjonar kan oppstå når ordinær beredskap er oppteken, og med avstandane som vi har i distrikta.

Sægrov meiner denne løysinga vart best for pasienten.

• Les saken i Firda ved å klikke her eller på overskriften

Professor: – Like trygt å føde i bil som på sykehus

NRK.NO Sykehusaksjonistene tar feil når de hevder at lengre reisevei fører til flere og farligere fødsler på veiene, mener professor.

Ett av argumentene sykehusaksjonistene bruker for å opprettholde fødeavdelingene, er at lengre reisevei for de fødende vil føre til at flere barn ser dagens lys i et baksete på farlige vestlandsveier.

– Det synes jeg er et dårlig argument, sier professor i fødselhjelp Pål Øian til NRK.

– En transportfødsel er ikke farligere enn fødsler som foregår på fødeinstitusjoner. Det viser norske studier. Det er selvfølgelig ingen behagelig situasjon, men spesielt farlig er det ikke, sier Øian.

LES OGSÅ: Ny verdsborgar med dårleg tid
LES OGSÅ: Flest transportfødslar i landet

Han mener omleggingen av fødetilbudet vil føre til et bedre tilbud for de fødende.

– Da må noen kvinner reise lengre for å komme til fødeavdeling som har god nok kompetanse.

– God transporttjeneste
Øian mener også at tilbudet med kommunejordmødre sikrer at kvinnene blir fraktet til sykehus på en forsvarlig måte.

– Det er forbausende hvor godt transporttjenesten for gravide og fødende foregår, både med ambulanse, fly og helikopter. Kommunejordmødre kan ledsage under transport og bestemme riktig transportmiddel, sier Øian som heller ikke tror at opp til tre timers reisevei fører til flere såkalte transportfødsler.

– Det er svært få transportfødsler per år i Norge. Det er faktisk færre enn 200 per år, og det kommer ikke til å bli mange nye transportfødsler på grunn av de foreslåtte endringene, sier Øian.

Uverdig
Bente Øien Hauge i Folkebevegelsen for lokalsykehus lar seg ikke berolige av professorens argumenter.

– I praksis er det ikke så enkelt. En vet at mange transportfødsler foregår på natten. På veiene på Vestlandet har du tunneller og fjell og rasfarlige veier.

LES OGSÅ: Øien Hauge skulda for faktafeil
LES OGSÅ: Ni av ti sier ja til lokalsykehus

– Da er det et uverdig tilbud og et risikoprosjekt, sier Øien til NRK.

• Les saken på NRKs nettsider ved å klikke her eller på overskriften