Ungdomsrådet: Lite glad for Nesse sitt utspel

PORTEN.NO Ungdomsrådet i Lærdal er lite imponert av varaordførar Lars Petter Nesse sitt utspel om å arbeide for eit lokalmedisinsk senter.

- Skal Lærdal ha ei framtid er det heilt avgjerande at me har eit sjukehus med akuttfunksjonar og fødetilbod, seier leiar i ungdomsrådet, Helge Evensen Bjørkum.

I sist kommunestyremøte tok varaordførar Lars Petter Nesse til orde for at ein no må arbeide for eit lokalmedisinsk senter for Indre Sogn knytt til Lærdal sjukehus. Som han sa, verda går vidare og ting endrar seg i samfunnet, anten ein vil eller ei.

Ungdomsrådet meiner dette blir å gje opp kampen for lokalsjukehuset.

- Eg er litt sjokkert over dette utspelet frå varaordføraren, seier Helge Evensen Bjørkum. Å behalde Lærdal som eit fullverdig sjukehus, med akuttfunksjonar, og eit fullverdig fødetilbod meiner han og resten av ungdomsrådet er svært viktig på fleire måtar.

- Det handlar om at me skal ha nærleik til viktige helsetilbod, og ikkje minst handlar det om rekruttering til bygdi. Vert sjukehuset lagt ned, og erstatta med eit lokalmedisinsk senter utan akuttberedskap og fødetilbod, trur eg det vil virke negativt med omsyn til om folk vil bli verande eventuelt vil flytte til Lærdal, seier Helge Evensen Bjørkum.


501 nye lærdøler

Ungdomsrådet meiner og utspelet frå Nesse passar dårleg med dei signala Senterpartiet gjekk ut med i valkampen før kommunevalet for snart tre år sidan.
- Då lova dei 501 nye innbyggjarar i Lærdal i denne perioden, utspelet om å arbeide for eit lokalmedisinsk senter er i så fall heilt feil strategi, meiner Helge Evensen Bjørkum.

Ungdomane i Lærdal viser engasjement og er opptekne av å behalde lokalsjukehuset.
- Ja heilt klart, ungdomsrådet støttar 100 prosent opp om arbeidet i Forsvar Lærdal sjukehus. Dei gjer ein fantastisk god jobb, seier Helge Evensen Bjørkum.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

Samlar bevis mot helseføretaka

NRK SOGN OG FJORDANE Folkerørsla for lokalsjukehusa ber Riksrevisjonen om å granske helsenorge.

- Vi håpar at vi kan oppnå at strategiprosessar vert gjennomført med langt betre kvalitet enn det vert gjort i dag, seier koordinator i Folkerørsla for Lokalsjukehusa Bente Øien Hauge i Lærdal.

Folkebevegelsen for Lokalsjukehusa i Norge vil at Riksrevisjonen skal granske alle helseføretaka.

Dei samlar no bevis på at helseføretaka gjer grove feil når dei skal fatte vedtak.

- Vi har inntrykk av at ein del av dei konsekvensutgreiingane styra vert presenterte for er reine bestillingsverk. Og at argument og fakta som kan tale mot administrasjonen sine ønskjer ikkje vert offentleggjort for styret. Og då dermed ikkje drøfta i det heile, seier Øien Hauge.

- Leiinga legg føringar
Øien Hauge er kjendt for å kjempe for lokalsjukehuset i Lærdal, og har fleire gonger vore svært kritisk til Helse Førde. Dei vert også råka av kritikken som Folkerørsla for lokalsjukehusa no kjem med.

- Hovudkritikken er at leiinga i føretaka legg føringar for korleis styremedlemmene stemmer når dei skal fatte vedtak. Helse Førde er eit av foretaka som blir skulda for dette, men eg vil ikkje no snakke om konkrete føretak, seier Øien Hauge

Informasjonssjef i Helse Førde Arne Eithun avviser skuldningane frå rørsla, men seier Helse Førde ikkje ønskjer å kommentere saka utover det.

Likt over heile landet
Det var på folkerørsla si landssamling i Oslo i juni at det vart reist kritikk mot helseføretaka sin forvaltningspraksis.

Og det er då spesielt arbeidsmåten i forhold til omstillingar, strukturelle endringar og strategiplanar som vekkjer reaksjonar. I følgje folkerørsla går dette att i fleire regionar.

- Mange helseføretak vert berre styrt etter økonomi. Dei andre konsekvensane vert det fokusert lite på, seier Øien Hauge.

Peikar på fleire forhold
Det er fleire punkt dei vil at Riksrevisjonen skal undersøkje.

Dei meiner at styremedlemmer i helseføretaka får viktige og omfattande saksdokument utdelt i siste liten, av og til på styremøta. Dermed vert dei tvinga til å fatte vedtak i saker dei ikkje har hatt moglegheit til å vurdere skikkeleg.

Rørsla meiner konklusjonar ofte er gjevne på førehand av at ei sak skal bli handsama, dei meiner også at fleire tiltak vert sett ut i livet før det er fatta vedtak i saka.

Klart etter sommaren
Dei er også svært kritiske til at sentrale personar i helseføretaket byter stillingar mellom ulike nivå der avgjerdslene vert tekne, og at dei dermed sit i løpet av kort tid på fleire sider av bordet.

I tillegg er dei kritiske til at brukarrepresentantane i helseføretaka kjenner seg meir som eit alibi enn ei ressurs.

Rørsla vil sende dokumentasjonen dei samlar inn over til Riksrevisjonen etter sommaren.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Folkebevegelsen for lokalsykehusene ber Riksrevisjonen se på prosessene i helseforetakene – samler dokumentasjon i sommer

PRESSEMELDING Under Folkebevegelsen for lokalsykehusenes landssamling i Oslo i juni ble det reist kritikk mot helseforetakenes forvaltningspraksis. Det er spesielt arbeidsmåten i forhold til omstillinger, strukturelle endringer og strategiplaner som vekker reaksjoner. Det ser ut til at de samme kritikkverdige forhold går igjen i flere regioner.

Folkebevegelsen mistenker bl.a. at følgende altfor ofte skjer i landets helseforetak:
- Styremedlemmene får viktige og omfattende saksdokumenter delt ut i siste liten, sågar på styremøter. Dette gjør at de blir tvunget til å gjøre vedtak om saker som de ikke har kunnet vurdere godt nok.
- Utredningsprosesser preges av styring på den måten at konklusjonen er gitt på forhånd og utredninger bestilles for å støtte opp under den
- Tiltak settes ut i livet før de er formelt vedtatt
- Tiltak blir ikke tilfredsstillende konsekvensutredet, slik som loven krever, før vedtak blir gjort
- Argumenter og fakta som taler imot administrasjonens tilråding blir ikke i tilstrekkelig grad vurdert og drøftet. I en del tilfelle blir viktige faglige innvendinger heller ikke gjort kjent for styremedlemmene.
- Nytale og tilslørende retorikk gjør det vanskelig for styremedlemmene å vurdere det reelle innholdet i sakene. Når økonomisk motiverte tiltak rammer pasientene blir det underkommunisert.
- Sentrale personer bytter stillinger mellom ulike nivåer og enheter i beslutningskjeden og sitter i løpet av kort tid på flere sider av bordet
- Brukerrepresentanter føler seg mer som alibi enn som ressurs

I løpet av sommeren vil Folkebevegelsen for lokalsykehusene arbeide med å samle inn dokumentasjon på slike forhold som vi mener at Riksrevisjonen må granske. Materialet vil bli overlevert til Riksrevisjonen så snart det er klart.

De som er med i prosjektgruppen som arbeider med innsamling av dokumentasjon er:
• For region Nord Gunnvald Lindset (Mosjøen) gunnva-l@online.no, mob 48 14 90 06
• For region Vest Nils Johan Ystanes (Odda) njy3@hotmail.com, mob 95 90 73 50
• For region Midt-Norge Martin Unger (Kr.sund) martin.andreas.unger@gmail.com, mob 97 53 14 04
• For region Sør-Øst Elsie Ørstavik (Ski) elsorst@broadpark.no, mob 48 14 17 04
• For alle regioner Bente Øien Hauge (Lærdal) bente.oien.hauge@gmail.com, mobil 90 75 96 24

Selje kommunestyre: Krev vidare drift av lokalsjukehuset på Nordfjordeid med minimum dagens standard

FJORDABLADET 22. JUNI Ministeren må handle no

Selje kommunestyre krev, på vegner av innbyggjarane sine og folket i Nordfjord, at helse- og omsorgminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og regjeringa Stoltenberg no tek grep som sikrar vidare drift av lokalsjukehuset på Nordfjordeid med minimum dagens standard.

Politikarane i Selje diskuterte vedtaket om nedlegging av akuttberedskap, ortopedi og fødeavdeling i kommunestyret i går. Dei meiner at effektuering av nedleggingsvedtaket til Helse Førde-styret vil setje Nordfjordregionen fleire tiår attende i tid, noko dei ikkje kan godta.

I eit skriv til ministeren peikar dei på at ei reisetid til sjukehus frå ytre Nordfjord til sjukehuset i Førde tek 3,5 til fire timar. Det er ikkje akseptabel standard for innbyggjarane å måtte reise så langt for å få utført livsnødvendige sjukehus- og helsetenester som akuttberedskap og fødetilbod.

– Distriktet vårt er prega av optimisme og pågangsmot og kan ikkje torpederast ved å fjerne nærleiken til livsviktige funksjonar for innbyggjarar og næringsliv, skriv Selje kommunestyre. Dei krev no at regjeringa Stoltenberg tek ansvaret for ein distriktspolitikk som gjer at innbyggjarane framleis kan ha trygge og føreseielege rammevilkår til liks med meir sentrale strøk av landet.

– Skal vi halde fram med å byggje landet, og ta heile landet i bruk, må det visast mot og handlekraft og gjerast grep no før ein raserer det som allereie er skapt, skriv Seljepolitikarane.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Lærdal kommunestyre: Ville ikkje uttale seg om sjukehus

I forkant av møte i Lærdal kommunestyre 24. juni hadde vararepresentant for SV, Bente Øien Hauge levert inn eit framlegg til uttale, sjå under. Varaordførar Lars Petter Nesse, Sp, gjekk imot at kommunestyret skulle få handsama uttaleframlegget. Han fekk gjennomslag for dette i møte med gruppeleiarane. Nesse heldt fram at ein no måtte akseptere forandringar og ikkje kjempa for at alt skulle vere som det var.


FRAMLEGG TIL UTTALE FRÅ LÆRDAL KOMMUNESTYRE, 24. JUNI 2010

Lærdal kommunestyre reagerer sterkt på Helse Førde sitt vedtak (Sak om "målbilete og modell for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Førde HF mot 2020") frå 18. juni.

Vedtaket betyr i realiteten ei nedlegging av lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid. Om vedtaket vert gjennomført vil det setje desse to regionane fleire tiår attende. På vegne av innbyggjarane våre krev vi at helseministeren og regjeringa tek grep som sikrar vidare drift av lokalsjukehusa på minimum dagens nivå.

Sogn og Fjordane har meir spreidd busetnad enn mange andre fylke, og difor er det naudsynt med ein sterkare desentralisert modell for spesialisthelsetenesta her. Regjeringa har gått til val på desentraliserte sjukehustenester.

Vi kan ikkje godta at Helse Førde neglisjerer politiske styringsdokument når det gjeld sjukehusstrukturar. Nedlegging av lokalsjukehus er i strid med regjeringa sine lovnader og intensjonar om likeverdige spesialisthelsetenester. Både under helsestatsråden og andre representantar for regjeringa sine besøk i fylket har det vore presisert at sjukehus ikkje skal leggjast ned. Statsråden har forsikra at ein skulle ha lokalsjukehus med akuttberedskap og sengepostar. I regjeringserklæringa står det heilt tydeleg at ein skal ha nærheit til akuttberedskap og fødetilbod. Korkje administrasjon eller styret i Helse Førde ser ut til å ta ovannemnde styringssignal på alvor.

Med vedtaket frå Helse Førde får ein ikkje ein spesialisthelsetenestemodell som gjev trygge og likeverdige helseteneste for Indre Sogn og Nordfjord. I desse regionane har ein behov for ei meir stabil spesialist¬helseteneste enn det lokalmedisinske sentre med polikliniske tenester kan gi.

Ingen har oversikt over kva konsekvensar dette vil få for pasientane og kostnadsutviklinga for helsevesenet på ulike nivå i fylket. Fleire av føresetnadene vedtaket i Helse Førde byggjer på er ulogiske. Det aukande talet eldre, ikkje berre i Sogn og Fjordane, men i heile landet, tilseier at ein vil få langt større - ikkje mindre - behov for sjukehustenester i framtida. Pasientar står i kø for å få hjelp ved dei ortopediske avdelingane i Lærdal og Eid. Dei indremedisinske avdelingane har høgt belegg. Til tross for dette vil Helse Førde leggje ned dei to lokalsjukehusa, og bygge ned behandlingskapasiteten totalt sett med sju prosent.

Vedtaket frå Helse Førde viser heilt klart at det er behov for ei heilskapleg styring av spesialisthelsetenestetilbodet i heile landet, tufta på geografi og innbyggjarane sine behov. Skeivfordeling av løyvingar til helseføretaka, ”kalkulatormetoden” og sentraliseringsinteresser må ikkje få rasere den viktige tryggleiksbasen for liv og helse i Indre Sogn som Lærdal sjukehus representerer. Når vi ser den manglande politiske forankringa og korleis både nasjonale og lokale omsyn blir sett til side, er det på tide å finne nye styringsmodellar for spesialisthelsetenesta.

Lokalsjukehus kan behandle vanlege sjukdomar og skader med fagleg godt resultat og med god pasienttilfredsheit. Lokalsjukehuset er ein viktig tryggleiksbase for sjuke og skadde. Både ved byrjinga av livet og mot slutten er det viktig å unngå unødig lange ambulansetransportar og opphald langt frå heimstaden. Lokalsjukehuset si betydning for industri og næringsliv er også framheva av sentrale aktørar som Hydro. Lærdal sjukehus er også viktig for å kunne tilby eit kompetansekrevjande arbeidsmiljø i regionen. Nedlegging av sjukehuset vert som ei omdefinering av Indre Sogn til eit øydemarksområde.

Vi kan ikkje akseptere ei nedlegging av Lærdal sjukehus. Lærdal kommunestyre krev at regjeringa sine lovnader til innbyggjarane i Sogn og Fjordane vert følgde opp med midlar og handling før helsetilbodet i fylket vårt vert rasert.

Tord Dale blir helseministerens rådgivar

FIRDA Liv Signe Navarsetes knallharde kritikar tek til i hos helse- og omsorgsministeren i morgon

Statsministerens kontor har frå 25. juni tilsett Tord Dale (32) frå Sogn og Fjordane som politisk rådgivar for helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Dette opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i ei pressemelding.

Ingebrigsen flytta
Tilsetjinga skjer få dagar etter at statssekretær Roger Ingebrigtsen vart flytta over frå Helse- og omsorgsdepartementet til ei tilsvarande stilling i Forsvarsdepartementet. Ingebrigtsen tok del i den politiske handteringa av sjukehussaka denne våren, og mange TV-sjåarar vil truleg hugse han frå ein svært krass debatt med sjukehusaksjonist Bente Øien Hauge i mars.

Fylkespolitikar
Tord Dale er opphavleg frå Sogndal og har fleire års fartstid i fylkespolitikken i Sogn og Fjordane, som representant for Ap.

Helsepolitisk framstod Dale under fylkesårsmøtet i Sogn og Fjordane Ap 6. mars i år som ein talsmann for den type sjukehusomstillingar Helse Førde siktar seg inn på.

Hardt ut mot Navarsete
I eit innlegg under fylkesårsmøtet, og med Anne-Grete Strøm-Erichsen sitjande på første rad, refsa Tord Dale Sp-leiar og statsråd Liv Signe Navarsete for reaksjonane ho hadde kome med, etter at Helse Førde dagen før la fram modellen der lokalsjukehusa i Lærdal og på Eid skulle gjerast om til lokalmedisinske senter. Navarsete kravde då at helseministeren – som var til stades og nærast applauderte modellen som vart lagt fram – måtte gripe inn mot Helse Førde, fordi modellen etter Sp-leiarens meining var i strid med Soria Moria 2.

«Populisme eller verre»
– I beste fall er det populisme, i verste fall er det ansvarfråskriving, sa Tord Dale om statsrådskollegaen til helseministeren han no skal vere rådgivar for.

Tord Dale kjem til departementet frå ei stilling som rådgivar for samfunnskontakt i det farmasøytiske firmaet GlaxoSmithKline. Han er utdanna sjukepleiar og var politisk rådgiver for statsråd Anniken Huitfeldt i Barne- og likestillingsdepartementet i tida 27. mars – 20. oktober 2009.

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Brev frå Nordfjordrådet til helseministeren: Kan ikkje akseptere ei rasering av Nordfjord sjukehus

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen,
Einar Gerhardsens plass 3,
Pb 8011 DEP,
0030 Oslo

STRATEGIPROSESSEN I HELSE-FØRDE MÅ STOPPAST!

Nordfjordrådet, som består av kommunane Selje, Vågsøy, Bremanger, Eid, Gloppen, Stryn og Hornindal, viser til framlegg til målbilete og modell for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Førde mot 2020 (Styresak 037/10V), og reagerer sterkt på dei framlegga som ligg føre til styremøtet i Helse Førde den 18.06.10.

Nordfjordrådet kan ikkje akseptere ei rasering av Nordfjord sjukehus, og at Helse Førde neglisjerer politiske styringsdokument når det gjeld sjukehusstrukturar og -modellar.

Framlegget frå Helse-Førde er i realiteten modell 1 i ny innpakning, der ein gjer om lokalsjukehusa til distriktsmedisinske sentre, som er klart motstridane til statsråden si klare presisering i stortinget både i forhold til regjeringa sin helsepolitikk og distriktsmedisinske sentre.

Nordfjordrådet meiner at framlegga frå administrasjonen til ”Målbilete og modell for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Førde HF mot 2020”, er klare brot på regjeringa sine lovnader og intensjonar om likeverdige spesialisthelsetenester. I realiteten tek ikkje administrasjonen i Helse Førde ovannemnde styringssignal på alvor. Sogn og Fjordane har ein langt meir spreidd busetnad enn mange andre fylke, og nettopp difor er det naudsynt med ein sterkare desentralisert modell for spesialisthelsetenesta i fylket. Regjeringa har gått til val på desentraliserte sjukehustenester.

Modell 1, som administrasjonen og styret i Helse Førde bestemte seg for før ”høyringsrunden”, er ikkje ein spesialisthelsetenestemodell som gjev trygge og likeverdige helseteneste for Nordfjordregionen. Folk i Nordfjord har behov for ei meir stabil spesialisthelseteneste i distriktet enn det eit lokalmedisinsk senter med polikliniske tenester kan gi. For folket i Nordfjord vil det difor bli heilt naturleg å velje anna tilknyting og orientere seg mot andre helseføretak, om modell 1 vert innført. Eit slikt scenario tek ikkje Helse Førde omsyn til i si risikovurdering. Føretaket legg tvert om opp til ei omfattande oppdimensjonering av FSS. Det ser ut til at føretaket tek for gitt at Nordfjordregionen automatisk vil følgje det ”målbiletet” som er føreslege i saksframlegget.

Dette viser heilt klart at det er behov for ei mykje sterkare heilskapleg styring av spesialisthelsetenestetilbodet i heile landet, tufta på geografi og innbyggjarane sine behov. Skeivfordeling av løyvingar til helseføretaka, ”kalkulatormetoden” og sentraliseringsinteresser må ikkje få rasere den viktige tryggleiksbasen for liv og helse i Nordfjordregionen som Nordfjord Sjukehus er.
Om framlegget til modell vert vedteke og gjennomført, vert situasjonen dramatisk for Nordfjordregionen. Først og fremst for pasientane, men også når det gjeld arbeidsplassar og fagmiljø. Det er svært verdifullt for eit samfunn å kunne tilby eit kompetansekrevjande arbeidsmiljø.

Nordfjord treng eit lokalsjukehus, og Nordfjordrådet krev at Nordfjord Sjukehus vert oppretthalde med dei funksjonane som sjukehuset har i dag.

Nordfjordrådet meinar heilt klart at det er manglar ved informasjon, utgreiingar og vurderingar i saksframlegget om målbilete og modell.

Nordfjordrådet ber derfor statsråden stoppe strategiarbeidet og syte for at det vert sett i verk nødvendige konsekvensutgreiingar.

Nordfjordrådet krev at regjeringa sine lovnader til innbyggjarane i Sogn og Fjordane vert følgde opp med midlar og handling før helsetilbodet i Sogn og Fjordane vert rasert.

Nordfjordrådet ber om eit møte med statsråden så snart som mogleg, for å drøfte den alvorlege situasjonen som framlegget til Strategi 2010-2020 har ført til for folket i Nordfjord.


Med helsing

Gunn Helgesen
Leiar i Nordfjordrådet

• Teksten over er frå sjølve brevet. Saka er m.a. omtalt i Firda under overskrifta "– Aksepterer ikkje rasering av sjukehuset". Klikk her eller på overskrifta for å lese saka i Firda.

SV vil avvikle helseføretaka

NRK SOGN OG FJORDANE - Føretaksmodellen fungerer ikkje, og styremøtet fredag er eit bevis på det, seier fylkesleiar Heidi-Kathrin Osland i SV.

- Udemokratisk
Fredag bestemte styret i Helse Førde å avvikle fødetilbodet -og ortopeditilbodet i Eid og Lærdal innan 2012, dersom dei ikkje får tilført minst 50 millionar kroner i ekstramidlar.

Og nedleggingsvedtaket kjem sjølv om mange har protestert, og regjeringa har lova at ingen lokalsjukehus skal leggast ned.

- Med det siste vedtaket kan styret i Helse Førde i praksis legge seg sjølv ned. Dette viser at føretaksmodellen er totalt ueigna til å styre ei velferdsteneste som helse på ein fornuftig måte, seier Osland.

Vil tilbake til politisk styring
Då staten overtok sjukehusa frå fylkeskommunane i 2001, vart sjukehusa organisert i regionale helseføretak med eigne styrer. SV har vore mot den nye føretaksmodellen heile vegen. Osland meiner det er feil å late pengane rå, i staden for at helsetilbodet står i sentrum.

- Politikarane må ta tilbake styringa. Andre land har reversert sine prosessar med hell, som til dømes i Skottland. Der har dei gått tilbake til politisk styring. Eg trur det passar våre forhold betre, seier Osland.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Folkebevegelsen for lokalsykehusene: – Stem nei til sentraliseringen av sykehusfunksjoner i Midt-Norge!

Folkebevegelsen for lokalsykehusene ser med bekymring på prosessene rundt og forslaget til "Strategi 2020" for Helse Midt-Norge. Vi er kjent med at forslaget inne¬bærer en sterk sentralisering av føde- og kirurgiske akuttjenester, samt en nedbygging av barnemedisin. I tillegg innebærer forslaget at en mister beredskapen for industri på land og i Norskehavet der industrien vil ha den.

Lokalt helsepersonell har pekt på at sentraliseringen vil føre til en rasering av gode lokalsykehustilbud og ramme sårbare pasientgrupper. Styret må sikre at den endelige strategien tar hensyn til innspillene fra lokalsamfunnene og fagfolk.

Vi oppfordrer styremedlemmene i Helse Midt-Norge RHF til å stemme mot det aktuelle strategiforslaget på styremøtet den 24. og 25. juni.


Uttalelse enstemmig vedtatt på landssamling i Oslo 20. juni 2010

Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at helseministeren stopper nedleggingen av sykehusene i Nordfjordeid og Lærdal

Helse Førde vedtok på styremøte 18. juni å legge ned de to lokalsykehusene i Sogn og Fjordane innen to år. De to sykehusene vil bli erstattet med dagpoliklinikker. Ingen har oversikt over hvilke konsekvenser dette vedtaket vil få for pasientene og kostnads¬utviklingen for helsevesenet i fylket.

Flere av forutsetningene som vedtaket bygger på, er ulogiske. Det økende antallet eldre, både i Sogn og Fjordane og i resten av landet, tilsier at en vil få langt større - ikke mindre - behov for sykehustjenester i framtida. Pasientene står i kø for å få hjelp ved de ortopediske avdelingene i Nordfjordeid og Lærdal. Til tross for dette vil Helse Førde legge ned de to sykehusene og bygge ned behandlingskapasiteten totalt med 7%.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har under sine besøk i Sogn og Fjordane i vår forsikret innbyggere og ansatte om at ingen sykehus skulle legges ned. Også andre sentrale representanter for regjeringspartiene har fastholdt at løftene fra Soria Moria II står fast. Befolkningen skal ha nærhet til fødetilbud og akuttberedskap.

Vedtaket i Helse Førde er i strid med befolkningens behov og uttalt nasjonal helsepolitikk. Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at helseministeren griper inn og straks stopper videre arbeid med nedleggingsprosessen.

Uttalelse enstemmig vedtatt på landssamling i Oslo 20. juni 2010

Uttalelse om helseforetakenes strategiplaner

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene konstaterer at strategiarbeidet som utformer framtidas spesialisthelsetjeneste i de fire helseregionene har mange felles trekk, som mangel på demokrati og reelle konsekvensutredninger.

• Strategiarbeidet styres av helsebyråkrater som på forhånd har satt seg klare mål om å sentralisere akuttberedskap og fødetilbud - som f.eks. styrevedtaket i Helse Førde som vil rasere sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid
• Vi opplever at faglige innvendinger blir ignorert av helsebyråkrater. Helsepersonell blir presset til taushet og må godta løsninger de opplever som dårligere for pasientene.
• Høringsprosessene legges opp slik at de skal nå disse målene gjennom bl.a. å unnlate å gjennomføre konsekvensutredning av forslagene før vedtakene er gjort - som f.eks. når Helse Midt-Norge foreslår å halvere antall fødesteder og ha færre akuttsykehus i regionen
• Høringer av helseforetakenes strategier er i stor grad et spill for galleriet og fører folk bak lyset. Det lages rapporter som misbrukes for å få sentralisert sykehusfunksjoner. Eksempel: Forslaget fra Helse Nord om etablering av ulike intensivnivå og traume¬behandling i utvalgte sykehus som ikke var i samsvar med strategi for lokalsykehus.
• Folkelige protester og folkevalgte organer overkjøres – demokratiet er avskaffet. Eksempel på dette er styrevedtaket i Oslo Universitetssykehus om å legge ned Aker sykehus til tross for 40 000 underskrifter fra befolkningen og et enstemmig bystyrevedtak mot nedleggingen.
• Når sentrale politikere blir presset til å komme med forsikringer og løfter for å roe ned befolkningen, blir helsebyråkratene enkelte ganger tvunget til midlertidig retrett. Vi etterlyser det overordnede politiske ansvaret.

Sykehusaksjonenes situasjonsbeskrivelse på Folkebevegelsens landssamling i juni viser at lokal¬sykehus og funksjoner nedbygges i stor stil uten en samlet konsekvensutredning og uten politisk behandling. Vi opplever at helseforetaksreformen har tatt sykehusene fra befolkningen, fjernet folkevalgt makt og lagt makten i hendene på et forvokst helsebyråkrati. Det som skjer er et brudd på Soria-Moria erklæringen, og derfor handler dette også om troverdigheten til den rødgrønne regjeringens sykehuspolitikk.

I en rapport laget på oppdrag fra Kommunenes interesseforening for lokalsykehus (KIL), påvises det at begrepet ”lokalsykehus” er i ferd med å bli fjernet av departementet. I stedet omtales "distriktsmedisinske sentre" og "offentlige og private sykehus". Utviklingen er overlatt til styrene og administrasjonen i de regionale og lokale helseforetakene. Regjeringen og Stortinget trekkes sjelden inn i prosessene.
Folkebevegelsen oppstod i 2003 som et uttrykk for den felles kampen som folk rundt omkring i landet førte da den første runden med sentraliseringsforslag kom. Vi vil fortsatt stå skulder ved skulder med sykehusaksjoner og folk som kjemper for å opprettholde lokalsykehusene sine med et trygt og godt helsetilbud. Mer enn noen gang tidligere trengs det et opprør på grasrota som kan få sykehusene tilbake til folkevalgt styring og sikre en desentralisert sykehusstruktur.


Uttalelse enstemmig vedtatt på landssamling i Oslo 20. juni 2010

Vil halde fram kampen

FJORDABLADET Sjølv om styret i Helse Førde no har brukt både øks og hammar på Nordfjord sjukehus, nektar leiaren i Nordfjordrådet, Selje-ordførar Gunn Helgesen, Eid-ordførar Sonja Edvardsen (Ap) og fylkesnestleiar i Fagforbundet, Randi Aanonsen, å gje opp sjukehuskampen.

– Eg forventar at helseministeren grip inn og gjer om vedtaket, seier Sonja Edvardsen. Ho viser til at under besøket på Nordfjordeid var ministeren heilt klar på at ein skulle vente med å vurdere fødetilbodet til hausten når meldinga om fødetilbodet er klar. Ho vil no ta saka opp med helse- og omsorgsministeren på ny. Edvardsen er svært skuffa over at folkevalde representantar i styret ikkje tek styringssignala frå ministeren på alvor.

– Tragisk
– Det var som venta. Tragisk. No må ein prøve å påverke det ein kan overfor sentrale myndigheiter, seier fylkesnestleiar i Fagforbundet, Randi Aanonsen.
– Men er ikkje alt håp ute?
– Det går ikkje an å gje seg i ei så viktig sak. Vi må i alle fall prøve å få behalde fødetilbodet på Eid. Det verkar også lite framtidsretta å leggje ned eit velfungerande ortopeditilbod, seier ho til Fjordabladet.

600 på venteliste
Dei tre peikar på at ministeren har sagt klart i frå at ein skal avvente gjennomgangen av fødselsomsorga. Det er også slik at ortopedien på Nordfjordeid er eit fylkesdekkjande tilbod. Det står over 600 på venteliste, og ein del av behandlingstilboda vert ikkje gjort andre stader i fylket. Det betyr at pasientane må ut av fylket for å få dette tilbodet. Viss Helse Førde er opptekne av rekruttering, bør dei behalde dei spesialistane dei har på Nordfjordeid.

Leiaren i Nordfjordrådet, Gunn Helgesen vil halde fram kampen for sjukehuset. Ho tykkjer ikkje ting stemmer over eins.
– Det er mange som prøver å få i både pose og sekk. Ministeren reiser rundt for å roe gemytta. Eg hadde forventa at noko skjedde frå sentralt hald som stod i stil med det som ho har sagt, seier Helgesen.
– Helse Førde-administrasjonen sitt framlegg var alvorleg nok, men sidan dei ikkje får meir midlar, skjer endringane tidlegare enn det dei hadde lagt fram, konstaterer ho.
– Er alt håp ute?
– Nei, håpet er det siste som går, seier leiaren i Nordfjordrådet, Gunn Helgesen (KrF).

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Sjukehusplanen er vedteken - styremøtet ligg ute på nettet

NRK Sogn og Fjordane filma heile styremøtet der Helse Førde vedtok å leggja ned lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid. I alt 6 opptak ligg ute på nett.

• Klikk her eller på overskrifta for å sjå opptaka på NRK Sogn og Fjordane sine sider

Styremøtet i Helse Førde fredag 18. juni 2010 - avgjer modellval

Styremøtet i Helse Førde er fredag 18. juni 2010 kl. 09.30 på Rica Sunnfjord hotell, Førde.

På dette møtet skal styret mellom anna handsama modellval: Styresak 037/10 V Målbilete og modell for somatisk spesialisthelseteneste i Helse Førde HF mot 2020.

Styresakene er no lagt ut. Klikk her og vel dokument frå lenkelista i høgre kolonne.

Styresaka om modellval

• Sjå heile styresaka om modellval på Helse Førde sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

FØLG STYREMØTET 18. JUNI DIREKTE PÅ NETT

NRK SOGN OG FJORDANE Fredag 18. juni kan du følgje styremøtet i Helse Førde. Møtet vert halde på Sunnfjord hotell. På dette møtet skal strategiplanen vedtakast.

NRK Sogn og Fjordane sender heile møtet direkte i nett-TV frå klokka 09.30.

• Klikk her eller på overskrifta til saka:FØLG STYREMØTET I HELSE FØRDE DIREKTE

– Blått lys for Sp i trepartiregjeringa

FJORDABLADET – Dersom ikkje regjeringa og raudgrøne stortingspolitikarar grip inn og stoppar dei pågåande prosessane i helseføretaka rundt om i landet, bør Senterpartiet trekkje seg frå regjeringssamarbeidet.

Dette var den krystallklare meldinga frå Kjell-Mange Åshamar, Sp sin varaordførar og formannskapsmedlem i Eid, då formannskapet torsdag kveld drøfta situasjonen for Nordfjord sjukehus.

– Vi har brukt alle dei demokratiske mogelegheitene vi har, utan at det ser ut til å ha gitt noko som helst resultat. Vi har gjort vedtak på årsmøtet i fylkespartiet og kommunepartiet. Vedtak som er i tråd med Senterpartiet sitt program. Vedtak som er i tråd med det den raudgrøne regjeringa har nedfelt i Soria Moria, og som er gjenteke både av statsminister og helseminister ved fleire høve. I tillegg har vi hatt mange møter, og snakka med dei som kan påverke situasjonen og stoppe raseringa av lokalsjukehusa, seier den profilerte Sp-politikaren.

Lokalsjukehus med innhald
Vi har skrive brev og nytta alle dei demokratiske verktøya vi har. Dei svara vi har fått, både frå våre stortingspolitikarar og regjeringsmedlemmer, har vore rimeleg klare på at vi som bur ute i distrikts-Norge skal likeverdige helsetenester med resten av landet. At vi skal ha lokalsjukehus med eit innhald som stettar behova befolkninga i distrikta har. Trass i dette så opplever vi no at helseføretak landet rundt køyrer prosessar, der lokalsjukehusa blir forsøkt nedlagt og tappa for innhald, seier Åshamar.

Stopp nedlegginga
– For det først provar dette at helseføretaka er utanfor ein kvar demokratisk påverknad og politisk kontroll. For det andre provar det at helseføretaka ikkje tek sentrale styringssignal på alvor. Dersom regjeringa meiner alvor med det den har sagt og seier og ønskjer å halde lovnadene ein kom med i valkampen og seinare i regjeringserklæringa, er det heilt naudsynt at dei som har mynde til det grip inn og stoppar prosessane i helseføretaka. Dersom ikkje det skjer så har ikkje Senterpartiet noko å gjere i den raudgrøne regjeringa, seier Kjell-Magne Åshamar som føler både maktesløyse og at situasjonen er fullstendig håplaus.

Ikkje berre Helse Førde
Åshamar har forståing for at det kan vere vanskeleg for partileiar og kommunalminister Liv Signe Navarsete og berre kjempe mot det som skjer i Helse Førde.
– Mitt poenget er at det ikkje berre handlar om situasjonen i Helse Førde og lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid, sjølv om det er dei som ligg mitt hjarte nærast. Det handlar om liknande prosessar i dei fleste regionale helseføretaka landet over, seier Åshamar og legg til at han har lite tru på at styret i Helse Førde kjem til å gå mot framlegget frå eigen administrasjon.
– Difor er det, etter mitt syn berre den politiske leiinga med helseministeren i spissen som kan sette foten ned og stoppe prosessane og raseringa av helsetilbodet til folke rundt om i store delar av landet.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Nordfjordrådet: Aksepterer ikkje rasering av sjukehuset

FIRDA Nordfjordrådet vil stoppe strategiprosessen og krev møte med statsråden

–Nordfjordrådet kan ikkje akseptere ei rasering av Nordfjord sjukehus, og at Helse Førde neglisjerer politiske styringsdokument når det gjeld sjukehusstrukturar og modellar, skriv Nordfjordrådet i ei pressemelding.

Vil stoppe strategiprosessen
Dei vil stoppe strategiprosessen i Helse Førde og viser til at den har klare brot på regjeringa sine lovnader og intensjonar om likeverdige spesialisthelsetenester.

Fredag skal saka opp i styremøte i Helse Førde.

– Sogn og Fjordane har ein langt meir spreidd busetnad enn mange andre fylket, og nettopp difor er det naudsynt med ein sterkare desentralisert modell for spesialisthelsetenesta i fylket. Regjeringa har gått til val på sentraliserte sjukehustenester, skriv Nordfjordrådet.

Krev møte med statsråden
– Nordfjord treng eit lokalsjukehus, og Nordfjordrådet krev at Nordfjord sjukehus vert oppretthalde med dei funksjonane som sjukehuset har i dag, skriv dei i pressemeldinga.

No krev dei møte med statsråden så snart så mogleg.

Nordfjordrådet står av kommunane Selje, Vågsøy, Bremanger, Eid Gloppen, Stryn og Hornindal.

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Liv lagas høringssvar om fødemeldingen

Brukerorganisasjonen Liv laga har skrevet høringssvar til IS-1803: «Et trygt fødetilbud – Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner»

Liv laga skriver: Rapporten Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner er resultat av et hastverksarbeid. Dessverre bærer den preg av dette. Vi ser likevel noen lyspunkter.

Enkelte av de nye kvalitetskravene og -indikatorene bærer bud om bedre tider for gravide, fødende og barslekvinner i Norge. Vi har plukket ut et par vi er ekstra fornøyde med – etter å ha løftet fram behovet i flere år:

- Dersom man identifiserer problemer [ved en fødeenhet] finnes det prinsipielt flere mulige utfall: Avdelingen kan styrkes faglig og ressursmessig der det er et befolkningsmessig grunnlag for dette, avdelingen kan endre nivå eller fødetilbudet kan legges ned eller flyttes. (...) Det er nødvendig at det foretas omfattende risiko- og konsekvensanalyse som grunnlag for beslutninger.

- Kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor / faglig omsorgsperson i den aktive fase av fødselen.

- På landsbasis er trenden i dag redusert liggetid på barselavdelinger. Dersom barselomsorgen skal kunne styrkes på tross av dette, bør kommunehelsetjenestens tilbud senest bygges opp parallelt med reduksjon i liggetid, ideelt i forkant.

- I tillegg legger rapporten vekt på kontinuitet, tverrfaglig samarbeid, og informasjon og kommunikasjon.

• Klikk her eller på overskriften for å lese hele høringssvaret på Liv lagas sider.

Nedlegging i Nordfjord og Lærdal: - I strid med lovnadene frå helseministeren

FJORDINGEN - Administrerande direktør i Helse Førde går i mot det helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (bildet) garanterte for då ho var på Nordfjordeid for kort tid sidan. Difor bør ministeren no gripe inn, seier Gunn Helgesen, leiar i Nordfjordrådet.

Helgesen vil ikkje gje seg ut på karakteristikkar av forslaget frå administrasjonen i Helse Førde, men er klar på at forslaget er klart i strid med klare signal og garantiar frå helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- Då ho besøkte både Lærdal og Nordfjordeid for litt over ein månad sidan, garanterte statsråd Strøm-Erichsen for at lokalsjukehusa skal halde fram med sengepost og akuttfunksjon. Difor er forslaget frå Helse Førde i strid med klare signal frå statsråden. Med andre ord ser det ut til at Helse Førde lukker augene for innspel både frå innbyggjarane i Sogn og Fjordane og frå helseministeren, seier Helgesen.

Ho seier ho har store forventningar om at helseministeren sine ord blir følgde opp.

- Før helga sende eg ei fråsegn frå Nordfjordrådet til styret i Helse Førde der vi krev eit fullverdig lokalsjukehus med fullverdig fødeavdeling og reell akuttfunksjon. Når forslaget no ligg føre om å fjerne akuttfunksjon, leggje ned ortopedien og gjere fødeavdelinga om til jordmorstyrt fødeavdeling, vil eg sende brev til statsråden. Eg har store forventningar om at lovnadene ho gav blir følgde opp med handling og pengar før sjukehustilbodet blir rasert, seier Helgesen.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Tvinga til å velje vekk fødestova i Lærdal

SOGN AVIS Dei redda livet til vesle Kasper då han kom til verda på fødestova i Lærdal for to år sidan, no får ikkje Monica (25) føda nummer to der.

- Det er jo litt ironisk, seier Monica Øvstetun (25) frå Øvre Årdal, snart mamma til to.
- Men eigentleg er det berre veldig irriterande.

- Det er irriterande at folk ser ut til å tru at det ikkje er legar på Lærdal som kan ta seg av fødande, og enda meir irriterande at det blir gjeve inntrykk av at me vel vekk Lærdal. Det stemmer ikkje. Det er seleksjonskriteria som gjer at mange fødande frå Årdal reiser til Voss eller Førde. Me får rett og slett ikkje lov til å føda der, meiner ho.

Må reisa vekk
Ho er mellom dei som vert sendt vekk frå fødestova på Lærdal når baby nummer to etter planen skal komma til verda i byrjinga av august. Årsaka er at ho har opplevd komplikasjonar i samband med fødsel tidlegare. Det hjelp lite at staben på Lærdal den gongen så til dei grader demonstrerte kva dei er i stand til der inne på sjukehuset, og at det er det som gjer at Monica snart er mamma til to.

Det stod nemleg om minutt då gromguten Kasper såg dagens lys i april 2008. Vatnet hadde gått i halv åttetida om morgonen, og Monica gav seg i veg til Lærdal saman med sambuar Kjartan Smedegård eit par dagar på overtid. Der tok fødselen ei særs dramatisk vending. (Les saka: Dramatisk start for vesle Kasper ved å klikke her.)

Kjempa for livet
Jordmora rakk ikkje eingong å undersøkja den ventande mora før ting byrja å skje. Monica opplevde eit navlestrengsframfall, ein alvorleg komplikasjon som er så sjeldan at gynekologen på Lærdal berre hadde sett det ein einaste gong i løpet av 15 år.

Monica vart raskt lagt på operasjonsbordet medan staben på sjukehuset kjempa ein tøff, men effektiv kamp mot klokka. Katastrofesnitt, kallar dei det, og det er eine og åleine den raske reaksjonen frå jordmor Satu M. Henell og dei andre på Lærdal som gjer at Kasper i dag er ein frisk og aktiv toåring som gler seg til å bli storebror.

Rakk ikkje å tenkja
- Til alt hell var me på Lærdal på dagtid, medan det var både gynekolog, anestesilege og eit heilt operasjonslag tilgjengeleg. Elles kunne det ha gått ganske annleis. Der og då rakk me ikkje å tenkja så veldig mykje om det, ting berre skjedde berre veldig fort, det er først i ettertid at ein får sett det i perspektiv, seier pappa og sambuar Kjartan Smedegård (31).

Levande bevis
- Det er skremmande å tenkja på at Kasper kunne ha blitt offer for innsparingar i helseføretaka den gongen. Eg høyrer dei seier det ikkje skjer så ofte, neivel - men det skjedde med oss. Han kan vel neppe bli noko betre bevis på kor viktig det er å ha eit trygt og forsvarleg fødetilbod med akuttberedskap i nærleiken, seier mamma Monica, som denne gongen truleg vil føda på Voss.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta.

Nedleggingstruga Nordfjord-ortopedi: Over 600 på venteliste

FJORDABLADET Over 600 står på venteliste til vurdering ved ortopedisk avdeling ved Nordfjord sjukehus. Likevel vil administrasjonen ta tilbodet bort.

Det er stor pågang av pasientar som er henvist til Nordfjord sjukehus for vurdering av operasjonar. Per i dag er det mellom 600 og 700 på venteliste. Ortopedisk seksjon i Nordfjord sjukehus er den klart største elektive polikliniske seksjonen i Helse Førde. Pasientgruppa er relativt ung, der målet i mange tilfelle å få folk tilbake i arbeid og godt funksjonsnivå.

I 2010 er det planlagt 1.140 operative inngrep.

Sjukehuset på Nordfjordeid har eit relativt stort og robust fagmiljø innan leddbevarande kirurgi med ortopedar som har erfaring innan avansert artroskopisk og leddbevarande kirurgi.

Avdelinga er den største offentlege skulderseksjonen i Helse Vest med 260 skulderinngrep. Avdelinga er også den største seksjonen for artroskopisk kirurgi i hofte i Helse Vest.

Mange stiller spørsmål ved korleis administrasjonen i Helse Førde kan finne på å tilrå å radere bort ei så oppegåande avdeling, som er svært viktig både for Sogn og Fjordane og Helse Vest.

Personell ved avdelinga har tidlegare uttalt at det tek fleire år å byggje opp eit slikt fagmiljø. Ortopedisk kirurgi er ein av dei spesialitetane som krev lengst trening og høgast tekniske ferdigheiter.

Dersom dette fagmiljøet forsvinn, har ein ikkje nokon garanti for at ortopedspesialistane frå Eid held fram med å arbeide i Helse Førde. Dette vil vere eit stort tap for det ortopediske tilbodet i Helse Førde, spesielt for yngre pasientar i arbeidsfør alder, som kan få eit betre liv og eit betre funksjonsnivå med kikholskirurgi. Mange av desse vil måtte vente mykje lenger på behandling, noko som vil utløyse store utgifter til sjukemeldingar, noko som vel må vere svært dårleg samfunnsøkonomi. Eit sjukemeldingsår kostar samfunnet om lag 400.000 kroner årleg,

Ortopedane ved Nordfjord sjukehus har til saman kompetanse innan følgjande spesialitetar:
* Avansert leddbevarande kirurgi i kne, skulder og ankel.
* Avansert leddbevarande kirurgi hofte.
* Ryggkirurgi med instrumentering
* Avansert handkirurgi, albogekirurgi og senekirurgi
* Spesiell traumekirurgi skulder
* Fotkirurgi

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Sterke sjukehus-reaksjonar

NRK SOGN OG FJORDANE – No må vi gjere kva vi kan, seier ei sjokkert Bente Øien Hauge i Forsvar Lærdal sjukehus.

Reaksjonane er sterke i Lærdal og på Nordfjordeid etter at administrerande direktør Jon Bolstad la fram administrasjonen i Helse Førde si endelege innstilling til ny strategiplan måndag morgon.

Rysta aksjonsleiar
– Eg er nokså rysta over at administrasjonen held fast ved forslaget om å leggje ned fødetilbodet i Lærdal. Dei fekk klare reaksjonar etter at forslaget kom, det var såpass mykje protestar. Administrasjonen var til stades då helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen møtte innbyggjarane i Årdal. Dei var då vitne til det sterke engasjementet det er for å halde på fødetilbodet her i Indre Sogn, seier leiar Bente Øien Hauge i Forsvar Lærdal sjukehus.

Spel om økonomi?
Den profilerte sjukehusaksjonisten veit ikkje heilt korleis ho skal tolke innstillinga frå administrasjonen i helseføretaket.
– Om det her er slik at administrasjonen skal signalisere noko som er ideel, og at styret skal vedta noko anna, eller om dette blir eit spel om økonomi. Altså for å få utløyst fleire pengar, er vanskeleg å seie. Det er vanskeleg å vite korleis ein skal gripe dette an, seier Øien Hauge.

Ho lovar full mobilisering i forkant av fredagens styremøte i Helse Førde der den endelege strategiplanen skal vedtakast.

– Vi må ta alle telefonar vi kan
– Vi må prøve å ta kontakt med politikarar og andre på sentralt hald for om mogleg om nokon kan sende nokre signal til Helse Førde. Det er styret som må berge fødetilbodet. Her inne trur eg dei fleste nesten ikkje kan sjå føre seg ei framtid utan at vi skal ha eit forsvarleg fødetilbod, seier Øien Hauge som er klar til å brette opp ermene.

– Å snu dette må bli jobb nummer éin for aksjonen, og det må bli jobb nummer éin for lokalpolitikarane her inne. Vi må gjøre kva vi kan og ta dei telefonane vi kan og stå på for å berge det. Alternativet er heilt utenkjeleg, seier ho til NRK.

Vantru også i Nordfjord
Også ved Nordfjord sjukehus er reaksjonane sterke, rapporter NRK Sogn og Fjordane sin reporter, Asgeir Reksnes.
– «Det var det verste som kunne skje». «Dette er ei øydelegging av sjukehuset», sa tilsette då dei grinande kom ut frå allmøtet, fortel Reksnes.

Nordfjord sjukehus får behalde fødetilbodet i ein overgangsperiode, men etter kvart så blir det nedlegging her også. Og ortopedien forsvinn.
– Det blir omtrent slik som det står i modell 1 frå strategiprosessen. Ikkje eit lokalmedisinsk senter, det skal det ikkje heite, men det blir mykje poliklinikkar og dagbehandling, seier Reksnes.

Lærdal sjukehus skal derimot få behalde ortopeditilbodet i ein overgangsfase.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Helse Førde: Samlar ortopedien

HELSE FØRDE - Vi ynskjer å samle all ortopedi i Førde, seier administrerande direktør i Helse Førde, Jon Bolstad.
Han la måndag fram sitt forslag til målbilete og modell for den somatiske spesialisthelsetenesta mot 2020.

Overkapasitet
Styret har tidlegare peika på ein overkapasitet innan fagområdet ortopedi og bedt om at det vert arbeidd med å redusere kapasiteten og kostnadane. På bakgrunn av dette har administrasjonen utgreidd korleis Helse Førde kan nå målet om å samle all ortopedisk kirurgi ved Førde sentralsjukehus. Arbeidet med å samle ortopedisk kirurgi, samtidig som tilbodet ved Lærdal sjukehus vert vidareført i ein overgangsperiode, vert starta så snart som råd.

- Når ortopedi er lagt til Førde sentralsjukehus er all døgnkirurgisk aktivitet i Helse Førde samla på ein stad. Dette gir oss høve til å sikre robuste og stabile fagmiljø og medfører også betre utnytting av vaktordningar og betre ivaretaking av arbeidsmiljøet for dei tilsette. Denne strukturendringa, saman med moderne medisin, nye operasjonsmetodar og ny anestesi, gjer det mogeleg å auke dagkirurgi og samedagskirurgi. Dette vil vere eit framtidsretta og fagleg godt tilbod til pasientane i fylket, seier Jon Bolstad.

Overgangsordning i Lærdal
Men de legg opp til å leggje ned tilbodet i Eid, men vidareføre det i Lærdal. Kvifor?
- Det er kjent at vi har for høg kapasitet på ortopedi i Sogn og Fjordane. Etter ei heilskapleg vurdering finn vi det rett å vidareføre ortopedien i Lærdal i ein overgangsperiode, seier Bolstad.

Kor tid vil de avvikle aktiviteten i Eid?
- Vi legg opp til at dette skal følgjast opp så snart som råd. Men noko sluttdato for ortopedien på Eid kan vi ikkje gje eksakt.

• Les saka på Helse Førde sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Bolstad vil ha slutt på fødetilbodet i Lærdal

Får administrasjonen gjennomslag for sitt syn vert fødetilbodet ved Lærdal sjukehus lagt ned.

- Uforståeleg, meiner Bente Øien Hauge i Forsvar Lærdal sjukehus. Ho set si lit til at styret i helseføretaket tek omsyn til politiske signal og ein sterk folkevilje.

Administrerande direktør i Helse Førde, Jon Bolstad la måndag fram si tilråding til strategiplan - målbilete og modell for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Førde mot 2020. Får han gjenomslag er det over og ut for fødetilbodet ved Lærdal sjukehus. Bente Øien Hauge er overraska over Bolstad sitt utspel.

- Ja i høve det sterke engasjementet på folkemøte i Årdal, både frå Hydro og folk flest er eg det. Bolstad sitt framlegg går klart mot ein svært sterk opinion, seier Øien Hauge. Og legg til at ho set si lit til styret si behandling av strategiplan fredag 18. juni.

- Styret må ta omsyn til politiske signal og folkeviljen. Det er ufatteleg å sjå føre seg at det ikkje skal vere eit lokalt fødetilbod i Indre Sogn, seier sjukehusforkjemparen. Ho er samd med at helseføretaket treng meir pengar, men er klar på at kva dette må nyttast til.
- Til å oppretthalde eit desentralisert sjukehusstruktur, ikkje til ombygging av sentralsjukehuset i Førde, sier Bente Øien Hauge.

Store økonomiske utfordringar
- Føretaket har over lang tid hatt store økonomiske utfordringar, og Helse Førde HF har ikkje nok midlar til vedlikehald og investeringar i medisinsk teknisk utstyr eller bygningar. Samtidig har føretaket utfordringar med å skape robuste fagmiljø og sikre rekruttering og stabilisering av nøkkelpersonell,. skriv Bolstad

I dokumenta frå administrasjonen går det fram at dei vil leggje ned den forsterka fødestova i Lærdal med ein gong, når ein legg opp til kun dagbehandling og poliklinikktilbod med ambulerande personell frå Førde sentralsjukehus, vil det for alltid vere slutt på fødetilbodet i Lærdal.

I Nordfjord vil leiinga også leggje ned fødetilbodet, men her skal det drivast som ei jordmorstyrt fødestove i ein overgangsfase.

Ortopedi - i alle fall førebels

Når det gjeld ortopedi vil administrasjonen leggje ned tilbodet ved sjukehuset på Eid, og i ein overgangsfase flytte dette til Lærdal.

Samla reknar leiinga med at desse tiltaka vil gje eit årleg overskot på kring 42 millionar kroner.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

Helse Førde: Må ha pengar frå eigarane

NRK SOGN OG FJORDANE Helse Førde treng 48 millionar kroner ekstra for å halde hjula i gang - sjølv om ein legg ned føden i Lærdal og ortopedien på Nordfjordeid snarast råd.

Administrerande direktør Jon Bolstad i Helse Førde vil helst gå for det mest radikale forslaget til omorganisering i Helse Førde, men ser i overskueleg framtid seg nøydd til å nøye seg med ei mindre omstilling.

Det er essensen i administrasjonen si innstilling til ny strategiplan som vart lagt fram måndag morgon. Fredag skal styret vedta den endelege planen.

Kutt eller underskot
Den mildare forma for omstilling inneber at den forsterka fødestova i Lærdal blir avvikla, og at ortopeditilbodet ved Nordfjord sjukehus forsinn. Viss ikkje må Helse Førde sine eigarar, altså Helse Vest og Staten ved Helse- og omsorgsministeren gi slepp på bindingane om at Helse Førde skal spare 150 millionar kroner.

Legg ned føden fortast råd
– Ein har nasjonalt sagt at den fødemodellen ein har i Lærdal, den ønskjer ein ikkje å ha. Då er valet anten å lage ein fødeavdeling eller å leggje ned. Då vel eg den siste, fordi det finst ikkje ein stamme med jordmødrer der, og vi har heller ikkje gynekologdekning som vil kunne klare ein turnus som vil kunne drive ei slik avdeling med så få pasientar, seier Bolstad til NRK Sogn og Fjordane.

Lærdal skal derimot få ha ortopeditilbodet i overskueleg framtid, i motsetnad til Nordfjord. Der vil føden få halde fram i ein overgansfase, mens ortopedien fell bort.

Nordfjord misser ortopedien
– Den ønskjer vi å leggje ned så raskt som mogleg. Men vi må bruke nokre månader på planlegging og få på plass endringar andre stader i fylket. Det er ei heilskapsvurdering som legg til grunn. Viss ein skal redusere kapasiteten, så må ein ta ein plass. Ein kunne ha drive loddtrekning, men vi har gjort ei heilskapsvurdering og komme fram til at vi held fram med Lærdal. Der ligg det også godt til rette for å ha ein del rehabiliteringstenester, og Nordfjordeid er dyrare å drive, seier Bolstad.

Uvisst kor lenge Nordfjord-føden får leve
Når det gjeld fødeavdelinga på Nordfjordeid, torer ikkje Bolstad spå noko levetid, om det blir tre eller ti år fram i tid. Han viser til at det skal lagast ein regionalplan for fødetilbod, og ønskjer også å sjå kva som skjer i nabofylket.

– Eg ser at det er ein realistisk modell å leggje ned, men den er ikkje realistisk og god i dag. Eg veit ikkje om det er om fem eller ti år ein bør endre dette. Det kan ha skjedd mykje innan så lang tid, som gjer at ein må tenkje på nytt seinare.

Omstillingsperiode
Bolstad legg ikkje skjul på at han gjerne skulle ha gjort større endringar for å få bukt med den skakkøyrde økonomien i helseføretaket. Men utan pengar til omstilling, og utan at nye reformer og nasjonale føringar er på plass, vert det umogleg å gjennomføre den såkalla modell 1 - som vil fjerne føde og ortopedi ved både Lærdal og Nordfjord sjukehus. Det er likevel denne modellen Bolstad ser føre seg på sikt.

Dei nærmaste åra blir løysinga å drive etter ein såkalla modell 2 i ein overgangsfase på nokre år. Men heller ikkje her har Helse Førde nok pengar.

Manglar millionar - uansett
– Vi klarer ikkje å gjennomføre eit radikalt målbilete utan å gå via nokre prosessar. Problemet med modell 2 er at vi treng pengar til den. Mi oppmoding er at styret går til eigar og seier at vi treng ekstramidlar i nokre år for å få til ei fornuftig og god omstilling i Sogn og Fjordane.

– Kva kostar det å ikkje få gjort modell 1 med ein gong?
– Det førebelse reknestykket viser at det vil koste oss 48 millionar kroner. Og det er desse 48 millionane vi manglar.

– Du ber om ekstra pengar. Viss ikkje kva då?
– Det betyr at vi får ein veldig krevjande situasjon. Det å omstille krev også å bruke midlar for å investere i til dømes operasjonsareal, gjere tilpassing på sengepostar osb. Og dette er også pengar vi ikkje har. Vi er inne i ein veldig vond sirkel, og den må vi bryte. Vi er avhengige av bistand frå eigar, slik eg ser det, seier Bolstad.

Akutt i Førde - stabilisering lokalt
Når det gjeld akuttilbodet ved lokalsjukehusa, seier Helse Førde-direktøren følgjande:

– Det er ikkje realistisk å tenkje seg eit fullverdig akutt indremedisinsk tilbod på lokalsjukehus, fordi det krev så mykje breiddespesialitetar og infrastruktur for å klare å halde det oppe. Men eg ønskjer å ha sengepostar der, men det må vere meir fagleg avklara enn det som kanskje er tilbodet i dag. Eg trur det er riktig fordi ein har pasientar som er i gråsona mellom kommunane og spesialisthelsetenseta. Det er viktig å ha eit tilbod til desse.

– Kva akuttilbod blir det så att i Eid og Lærdal?
– Dei mest akutte tilfella, meiner eg høyrer heime i Førde. Det fullverdige akuttilbodet når det gjeld traumer, er i dag i Førde. Det meiner eg også bør gjelde indremedisin. Men høve til stabilisering vil ein ha ved lokalsjukehusa. Men ein har ikkje eit akuttilbod med full infrastruktur. Det har vi ikkje kapasitet til.

– Men er ikkje dette i strid med signala frå helseministeren?
– Helseministeren eller andre har ikkje definert på stillingsstorleik kva som skal vere på dei ulike institusjonane. For oss handlar det om at vi må lage eit heilskapleg tilbod som vi også kan forsvare fagleg. Det er det eg legg opp til.

Kuttar ved sentralsjukehuset
Også ved Førde sentralsjukehus ventar nye hestekurar etter at det dei siste åra er kutta minst 70 senger ved nedlegging og samanslåing av ulike avdelingar.

– Sentralsjukehuset står overfor ei stor omstilling i høve til at vi må ta ned kostander også her. I modellen så skal 20 prosent takast ut her. Ved sentralsjukehuset har vi halde på i fleire år med å leggje ned og slå saman avdelingar. Men vi er i desse dagar i gang med å sjå på justeringar på talet på senger på sentralsjukehuset. Men vi har ikkje fleire postar å ta no, seier Bolstad.

I førre veke vart det kjent at Medisinsk klinikk truleg kuttar sju senger og sju stillingar ved sentralsjukehuset.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Bolstad: Ynskjer mellombels sengepost

HELSE FØRDE Administrerande direktør Jon Bolstad ynskjer ein sengepost på kvart lokalsjukehus, som blir driven av Helse Førde i ein overgangsperiode. Det kjem fram i forslaget til framtidig organisasjonsmodell.

Samarbeid
- Intensjonane om at pasientane skal få meir og mest mogleg av si behandling nærmare heimen og i kommunehelsetenesta er det ikkje usemje om. Det er indikasjonar på at mange av pasientane i Sogn og Fjordane i dag vert behandla på for høgt nivå, og såleis også med for høg samla ressursbruk. Helse Førde må samarbeide med kommunane og begge nivåa må saman syte for at forbruket av spesialisthelsetenester kjem ned på eit objektivt behovsnivå, og at det ikkje ligg utskrivingsklare pasientar i Helse Førde sine sengepostar, seier Bolstad.

Sengepost i ein overgang
Men betyr dette at Helse Førde ynskjer å drive sengepostane sjølv om ikkje kommunane vil vere med?

- Det er mange viktige argument for å halde fram med ein sengepost ved begge lokalsjukehusa, men det må avklarast nøye kva fagleg nivå tilbodet kan vere på. Difor meiner eg at samstundes som at Helse Førde må redusere aktiviteten, bør vi også ha eit justert døgntilbod på Lærdal og Nordfjord sjukehus i ein overgansfase, seier Bolstad.

På sikt håpar han at det kan bli eit samarbeid mellom kommunane og spesialisthelsetenesta for å sikre eit døgntilbod i Lærdal og Nordfjord.

Kjøpe plassar
Det er særleg gruppa av eldre som har både mange medisinske diagnosar og funksjonssvikt, og pasientar med kroniske sjukdommar, som vil ha stor nytte av eit slikt tilbod.

- I tillegg kan det vere aktuelt for kommunane å kjøpe plassar i desse sengepostane til sine eigne pasientar innanfor enkle rehabilitering/opptrening og etterbehandling etter sjukehusopphald. Vi skal også legge til rette for at innbyggjarane i Sunnfjord og Ytre Sogn får tilsvarande tilbod, seier Bolstad.

Ikkje akuttberedskap
Administrerande direktør går inn for at Førde sentralsjukehus framleis skal vere det einaste sjukehuset i føretaket med eit fullverdig indremedisinsk akuttilbod.

- Med dei krav til infrastruktur og kompetanse som ligg føre i dag er det ikkje mogeleg å etablere og drive eit fullverdig indremedisinsk akuttilbod ved mindre sengepostar på Lærdal og Nordfjord sjukehus. Ein sengepost som fungerer godt i høve til mindre akutte og samansette medisinske tilstander, t.d. hjå eldre med fleire lidingar, vil ikkje kunne møte alle krava innanfor moderne, avansert akutt indremedisin, seier Bolstad.

Han meiner det også vil være feil å gje folk eit inntrykk av at helseføretaket har eit forsvarleg indremedisinsk akuttilbod ved Lærdal og Nordfjord sjukehus når dette fagleg sett ikkje er realistisk.

Dersom ein skal behalde same organiseringa ved Lærdal og Nordfjord sjukehus slik som vi har det i dag vil kostnadane ved dette verte så store at føretaket ikkje vil klare kravet om å kome i økonomisk balanse.

• Les heile saka på Helse Førde sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Helse Førde, 14. juni 2010: "Omlegging av fødetenesta"

HELSE FØRDE Nye styringssignal om at forsterka fødestover skal avviklast gjer at administrasjonen i Helse Førde ynskjer å leggje ned tilbodet i Lærdal.
- Få fødslar i Lærdal dei siste åra, lite robuste fagmiljø og økonomiske moment underbygger dette, seier klinikkdirektør i Kirurgisk klinikk i Helse Førde, Tore Dvergsdal.


Han er viss på at dei fødande i Sogn får eit godt framtidig tilbod.

- Fødande som treng særskilt oppfylging i svangerskapet får sitt tilbod frå FSS. Kvinnene sør for Sognefjorden kan velje å føde på Voss sjukehus eller på Haukeland universitetssjukehus. Gynekolog/ fødselslege vil ellers ambulere ut slik at kvinnene får tilbod om kontrollar ved lokalsjukehuset, seier klinikkdirektøren.

Sjølv om fleirårig heilskapleg og lokalt tilpassa plan for fødetilbodet i opptaksområdet ikkje vert behandla i styret i Helse Vest før tidlegast i oktober, ynskjer administrasjonen at styret vedtek struktur for fødetilbodet no. Det vil gje retning, og det lokale planarbeidet må leggje styrevedtaket til grunn for sitt arbeidet.

Lokalt planarbeid
- Det lokale planarbeidet er sett i gang og er forankra i koordineringsrådet. Etter at styret i Helse Førde og regionføretaket har slutthandsama planverket skal det utarbeidast delavtale for dette området som skal forankrast i overordna rammeavtale om samhandling mellom Helse Førde HF og den einskilde kommune. Utkast til delavtale må handsamast i både fagrådet og koordineringsrådet, seier Dvergsdal.


Opprettheld fødetilbod i Nordfjord
I framlegget til styret går administrasjonen inn for at fødetilbodet ved Nordfjord sjukehus bør oppretthaldast inntil vidare, men leggjast ned innan 2020. Administrasjonen legg opp til ei jordmorstyrt fødestove som eit mellombels tilbod.

- Til tider har gynekologdekking vore ustabil og ei fødeavdelinga er såleis lite robust. Dessutan representerer fødestovene i dag eit svært godt tilbod for gravide, fødande og barselkvinner. Det kom også tydleg fram i rapporten ”Et trygt fødetilbud”, seier Tore Dvergsdal.

Han meiner Nordfjord sjukehus har ei god og stabil jordmormordekking, som gjer at ei omlegging til fødestove vil vere forsvarleg for lågrisikofødslane. Ambulerande barnelege og gynekolog frå sentralsjukehuset vil understøtte den jordmorstyrt fødestova.

Kapasitet i Førde
Alt i dag vert risikofødslar frå Nordfjord sendt til Kvinneklinikken ved Førde sentralsjukehus. Det er truleg kapasitet til å gi tilbod til alle fødande, også frå Nordfjord sjukehus, ved Førde sentralsjukehus. Sidan arbeidet med nye planar for fødetilbodet og dei nye kvalitetskrava vert krevjande, meiner Dvergsdal at det vil vere klokt å ikkje avvikle fødetilbodet ved Nordfjord sjukehus enno.

Han presisere at dette ikkje endrar målbiletet og at fødetilbodet ved Nordfjord sjukehus skal leggast ned innan 2020.

• Les saka på Helse Førde sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Gode leger til alle

KRONIKK I DAGBLADET 8. JUNI 2010, AV GISLE ROKSUND, LEDER AV NORSK FORENING FOR ALLMENNMEDISIN

TURNUSTJENESTEN: Myndighetene foreslår å endre dagens ordning. Det vil gi færre og dårligere leger i Distrikts-Norge.


TURNUSTJENESTEN for leger har i flere generasjoner vært en hjørnestein i den praktiske opplæringen av leger i Norge. Overgangen fra student til selvstendig yrkesutøver har bestått av ett års obligatorisk sykehustjeneste med halvparten indremedisin og halvparten kirurgi, samt et halvt år i allmennpraksis. Ordningen har representert en garanti for breddekompetanse i hovedfagene i medisinen, og sikret legenes basale ferdigheter og evne til å fungere på legevakt og i distrikt.

Studentene har hatt rett og plikt til å delta i turnustjenesten for å kunne kalle seg lege og å praktisere som det.

LEGEFORDELINGEN TIL hele landet har vært sikret gjennom en sentral regulering av antall plasser via et system der legestudentene har kunnet velge turnusplass fra et tilfeldig tildelt trekningsnummer. De nyutdannede legene har solidarisk sluttet opp om denne ordningen. De med best nummer velger først, de med dårligst nummer må velge blant de gjenværende turnusplassene.

På grunn av omfattende utdanning av norske leger i utlandet og et betydelig tilsig av utenlandske leger til Norge, er tjenesten nå under press med lange ventelister for oppstart til tjenesten. Staten garanterer likevel at ingen skal måtte vente lenger enn 6 måneder for oppstart i turnus. Til tross for at tjenesten for alle praktiske formål har funksjon som utdanning, er den definert som arbeid og derfor tilgjengelig for alle nyutdannede leger i EØS-området, såfremt de kommuniserer tilfredsstillende på norsk.

HELSEDIREKTORATET foreslår nå å legge ned denne tjenesten til fordel for såkalte «nybegynnerstillinger». Forslaget innebærer at innholdet i sykehustjenesten ikke vil sikre tilfredsstillende ferdigheter i indremedisin og kirurgi; hele sykehusåret skal kunne avtjenes ved mer spesialiserte avdelinger som gynekologisk eller revmatologisk avdeling. Videre vil man fjerne trekningen av turnusnummer og i stedet innføre et søknadsbasert system, der de nyutdannede legene selv søker sykehus og plass i allmennpraksis.

Endelig vil man øke obligatorisk tjeneste i kommunehelsetjenesten, herunder tjeneste ved sykehjem, med 6 måneder. Myndighetene argumenterer for dette med at en slik ordning vil bli en billig måte å øke kapasiteten i kommunehelsetjenesten på. Snakk om faglige ambisjoner i et fagdirektorat! Sykehjemmene skal styrkes ved at de tilføres uerfarne leger som til alt overmål stadig skal skiftes ut, og vil legge beslag på en veiledningskapasitet som i utgangspunktet er svært knapp.

GRUNNUTDANNINGEN ved universitetene er basert på at de ferske legene arbeider 1,5 år i turnus under særskilt veiledning og opplæring. Dette bidrar til utjevning av forskjeller i utdanningen fra de ulike studiestedene, og gir nødvendige kliniske ferdigheter. Dette har betydning for pasientsikkerheten i landet. Først når tjenesten er gjennomført og godkjent, får man full autorisasjon til legearbeid.

Turnustjenesten har vært vellykket ved at den har fordelt leger til alle deler av landet. Ordningen er rettferdig og solidarisk.

Undersøkelser viser at de fleste studentene er godt fornøyd på sine turnusplasser. Faren ved å innføre et søknadsbasert system er at de mest pågående og ressurssterke søkerne trolig vil få jobbene i sentrale strøk, mens de gjenværende presses ut i periferien. Helsedirektoratet foreslår at man avskaffer en veletablert ordning som har vært basert på tanken om at hele landet skal kunne nyte godt av de investeringene samfunnet har gjort i medisinerutdanningen.

RETTEN TIL ET godt og tilgjengelig helsetilbud uavhengig av hvor man bor i landet, trues nå av direktoratets forslag. Flere utfordringer ved den foreslåtte ordningen er ikke tilstrekkelig utredet. Hvem skal for eksempel håndtere den betydelige mengde søknader som vil genereres når hver enkelt skal søke direkte til sykehus og distriktstjenester? Ut fra hvilke kriterier skal arbeidsgiveren velge mellom søkerne, når vi vet at legestudiene ikke har tallkarakter, men kun bestått/ikke bestått? Jeg frykter at den nye ordningen vil favorisere søkere med bekjentskap og gode kontaktnett, med velklingende norske navn, og med spisse albuer.

Den foreslåtte ordningen inviterer til at siste delen av studietiden blir en fase for posisjonering rundt storbyene for senere jobb, mens man heller burde ha ro til å lære bredden i faget og skape forutsetninger for faglig fordypning og kollegialt samarbeid.

Fylkeslege Karin Straume i Finnmark har vist at god veiledning i turnustjenesten gjør at nær dobbelt så mange som forventet, tar sin første jobb i Nord-Norge etter fullført turnustjeneste. Det er erfaringen med det «gode legeliv på landet», som gjør utslaget. Dette er et liv mange ikke har ant noe om, og som mange aldri ville erfart, dersom det ikke hadde vært for trekningens tilfeldigheter. Selv om distriktene i dag tilbyr flotte læringsmiljøer i både sykehus og allmennpraksis, velges disse til sist, også i dagens trekningssystem.

Den store forskjellen er imidlertid at i dag er de flinke studentene tilfeldig tildelt både gode og dårlige trekningsnummer. De som kommer sist i en søknadsprosess, vil normalt være de svakeste både faglig og sosialt. Det kan gi vesentlige konsekvenser for legerekrutteringen til utkantstrøkene i Norge. Skal en søknadsbasert ordning dekke opp for dette, må det legges til grunn økonomiske stimuleringsmidler av uante størrelser. Det har jeg ingen tro på at myndighetene vil tilby.

ENDRINGSFORSLAGET begrunnes først og fremst med at dagens ordning ikke har kapasitet til den økte mengden ferdigutdannede leger som har rett til turnusplass. Det er grunn til å anta at en strengere språktest enn den som er gjennomført til nå, vil redusere det store søkningen av utenlandske leger uten tilknytning til Norge. Det vil også sikre et nødvendig grunnlag for god lege-pasientkommunikasjon. Antall turnusplasser kan økes ved flere sykehus og kommuner. Økningen av antallet norske legestudenter i inn- og utland ser nå ut til å avta. Det jevne tilsiget av gode leger til hele landet må derfor ikke forkludres på grunn av dagens kapasitetsproblemer i turnustjenesten.

Turnustjeneste basert på nummertrekning og med et godt faglig innhold kan og bør derfor videreutvikles.

• Les hele innlegget i Dagbladet ved å klikke her eller på overskriften

Arroganse følgjer makt

KRONIKK AV PROFESSORANE AUDUN OFFERDAL OG ALF-INGE JANSEN, I AFTENPOSTEN 7. JUNI 2010

Aftenposten er overberande og arrogant andsynes dei erfaringar og oppfatningar som folk utover i landet har.

Norsk politikk har hatt preg av konflikt mellom sentrum og periferi. Dei siste åra har denne konflikten blitt meir synleg når offentleg politikk er blitt utforma og gjennomført. I dag er sentrum først og fremst representert ved elitegrupperingar i Oslo som styrer bank- og finanssentra, store næringsorganisasjonar og dominerande ideologiprodusentar som reklame- og rådgjevingsbyråa og i særklasse dei store mediebedriftene. Desse små, men ressurssterke grupperingane får ofte igjennom sitt syn i dei sentrale politiske og administrative miljøa i Oslo som dei er samanvevde med. På viktige politiske felt representerer desse elitegrupperingane eit syn som ligg på sida av og står i motsetning til erfaringar og oppfatningar folk flest har. Ei viktig rolle har dei som styrer store Oslo-aviser, særleg Aftenposten og VG. Dei har makt, og dei brukar den.

Lokalisering av sjukehus
Her tek vi striden om lokalisering og organisering av sjukehusa som eksempel. Den nådde 7. april atter fram til dei store Oslo-avisene, i toppoppslag. VG hadde då heilsides oppslag om at kommunalminister Navarsete (Sp) bad helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) om å frysa alle prosessar i helseforetaka som tek sikte på å leggja ned sykehus. I artikkelen «Helsenostalgi» skriv Dagens Næringsliv: «Sp stiller opp som heiagjeng for enhver sykehusaksjon. I Sp-politikernes hode er ’lokalt = bra’. Det spiller liten rolle for partiet om den faglige vurderingen er en annen.»

Byggja ned
Strøm-Erichsen vart møtt av over 8000 menneske då ho kom til Kristiansund etter at Helse Nordmøre og Romsdal hadde vedteke å byggja ned sjukehuset i byen. VG skriv på leiarplass 7. april: «Forslag om nedbygging av sykehus fører alltid til protester. Mer avansert teknologi, fordelt på færre sykehus bidrar til sentralisering. Styrking av fagmiljøer, med mer spesialisering, betyr også færre, men bedre fagmiljøer. Dette kommer pasientene til gode.»
Viktigast er Aftenposten. Leiararen 7. april, «Fakkeltogene styrer», gjeld møtet i Kristiansund: «Vi har stor forståelse for at lokalbefolkning, sykehusansatte og lokalpolitikere ønsker å bevare sykehuset sitt slik det alltid har vært. Men dagens sykehusstruktur er bygget for en annen tid. Med dagens veinett, fly og helikoptermuligheter over hele landet, må det vurderes om det er nødvendig og forsvarlig med fødeavdelinger, andre akuttfunksjoner og lokalsykehus like tett som i dag. Svaret er gitt, ikke bare ut fra en avstandsvurdering. Det krever imidlertid ekspertise innenfor en rekke fagfelt. Sykehus-Norge har ikke råd til og personell nok til at slik ekspertise kan finnes ved alle landets sykehus.» Engasjementet i Kristiansund viser «hvor sterke følelsene rundt lokalsykehusene er. Da er det nærliggende å spørre om følelsene overtar for fornuften.»

Konflikten i Regjeringen
Den 9. april kommenterer Håvard Narum i Aftenposten sjukehussakene og konflikten i Regjeringen. Forholdet mellom Sp og SV vert omtalt som «Alliansen mellom småsøstrene i Regjeringen». Han skriv: «Det rødgrønne samarbeidet er fortsatt så viktig også for statsministeren at han neppe er villig til å trumfe gjennom politiske løsninger der Ap er dømt til å tape uansett. Da er det bedre å håpe på at de saklige argumentene vil hjelpe over tid.»
I same avis 14. april over fem spalter: «Vil endevende fødetilbudet». Dette gjeld den nye rapporten frå Helsedirektoratet om framtidig organisering av fødetilbodet der nye krav til kvalitet vert lanserte. I Aftenposten sin tosiders reportasje dagen etter: «Nå stiller flere spørsmål ved om den samme lokalbefolkningen er like begeistret for sitt lokale tilbud når det gjelder å faktisk ta det i bruk.» Det blir vist til ein rapport frå revisjonsfirmaet PWC. Avisa drøftar den ikkje, og viser heller ikkje til data eller synspunkt frå andre rapportar. Avisa intervjuar ingen som vil halde oppe føde- og akuttberedskapen på lokalsjukehusa, men ein avdelingsoverlege som har «vært sentral i arbeidet med forslag til nye kvalitetskriterier for fødeinstitusjoner som Helsedirektoratet la frem i går».

Eit karakteristisk trekk
Vi gjer ikkje krav på at ovanståande er dekkande for heile Aftenposten sin presentasjon av striden om lokalsjukehusa i tida 7. – 15. april. Men denne framstillinga viser eit karakteristisk trekk ved Aftenposten sine reportasjar, kommentarer og leiarartiklar i denne striden: Når folk brukar sin demokratiske rett til å kjempe for sine interesser, blir oppslaget at dei går i fakkeltog for ein sjukehusstruktur som tilhøyrer fortida, og som landet ikkje har råd til.
Det er talspersonar for sentralisering som vert intervjua. PWC-rapporten blir presentert uprøvd. Det blir ikkje referert til andre rapportar. Sp og SV som vil oppretthalde lokalsjukehusa blir karakterisert som «småsøstre», og i forhold til dei er det aktuelle alternativet for Ap og Stoltenberg å håpe på at «de saklige argumenter vil hjelpe over tid.» Når folk kjempar for sitt lokale sjukehus, impliserer Aftenposten at «følelsene overtar for fornuften.» Fornufta sit i Oslo, og blir forvalta av folk som bur maksimalt ein halv time med bil til Oslo universitetssykehus.

Arrogant
Aftenposten er overberande og arrogant andsynes dei erfaringar og oppfatningar som folk utover i landet har. Folk går i fakkeltog og folkemøte fordi det er slik dei kan gjera si uro og sine interesser kjende, og såpass klart at jamvel dei Oslo-dominerte politiske partia skjønar det. Sjølvsagt handlar det om både «følelser» og fornuft. Folk handlar rasjonelt når dei handlar på den måten som dei opplever må til for å bli tatt på alvor av partia dei har røysta på. Dei handlar i samsvar med demokratiet sin kjerne – at dei som blir styrde har makt over dei som styrer.

Ikkje latt seg informere
Men er Aftenposten rasjonell? Fremjer avisa rasjonelle svar på korleis sjukehusa bør organiserast. «Svaret er gitt», skriv Aftenposten på sitt spørsmål om det er nødvendig og forsvarleg med fødeavdelingar, andre akuttfunksjonar og lokalsjukehus «like tett som i dag.» Avisa ser vekk frå at det er ulike syn innan legeprofesjonen. Avisa har ikkje late seg informere av det langt meir nyanserte synet på sjukehusorganisasjonen som ein finn i Legeforeningen sin rapport, der ein hovedkonklusjon er: «Lokalsykehusfunksjonen må styrkes ved alle sykehus.» Avisa er også upåverka av eit funn hos helseøkonomar: Storleik er ikkje noko klart vilkår for god sjukehusøkonomi.

Manglande vilje
Det at Aftenposten her ikkje byggjer sine standpunkt på eksisterande kunnskap er ikkje nødvendigvis typisk for sentrum sine standpunkt. Det er heller slik at med makt følgjer ofte arroganse, og med arroganse følgjer gjerne manglande vilje til kunnskap.
Fornufta sit i Oslo, og blir forvalta av folk som bur maksimalt ein halv time med bil til Oslo universitetssykehus.

• Klikk her eller på overskrifta for å lesa kronikken i Aftenposten