Statssekretæren på besøk i Nordfjord

FJORDABLADET: Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Dagfinn Sundsbø (Sp), hadde berre eitt råd til Nordfjordrådet og leiinga i Helse Førde då han torsdag fekk presentert to totalt ulike versjonar og tolking av ortopedivedtak i Helse Førde. Rydd opp sjølve!

Dagfinn Sundsbø kunne ikkje love tilsette ved Nordfjord sjukehus og politikarane i Nordfjord at departementet ville overprøve ortopedivedtaket i Helse Førde. Fleire av dei tilsette statssekretæren var i kontakt med åtvara mot sentralisering. (Foto: Tormod Flatebø.) - Eg har vore på Nordfjordeid for å lytte. Slik saka står i dag er det ikkje aktuelt å legge den fram for statsråden. Først må Nordfjordrådet og Helse Førde sette seg saman å bli einige om konsekvensar av vedtaket, sa Sundsbø.

• Les saka i Fjordabladet på nett ved å klikke her eller på overskrifta.

Lokalsykehus og akuttfunksjoner

INNLEGG I FJORDABLADET, 22. JULI 2008:

Lokalsykehus og akuttfunksjoner
Trond Inselseth, 22.07.08

Flere utspill fra vår nye statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør at det er grunn til å frykte endringer i sykehusstrukturen som på sikt kan ha negative følger for bosetting, næringsliv og folkehelsa i distriktene.


Planlagte endringer vil klart redusere kvalitet og trygghet med hensyn til helsetjenester for befolkningen i Nordfjord og forsterke eksisterende mangler på likhet i tilgang til spesialisthelsetjenester, skriv Trond Insetseth. (Arkivfoto.) Dette skriv Trond Inselseth, fastlege og medisinsk rådgivende lege i Vågsøy, i dette innlegget.
Vil kort prøve å belyse den siste tids debatt om lokalsykehus og akuttfunksjoner fra primærlegens ståsted. Undertegnede har 24 års praksis som primærlege og langt over 2000 legevakter i utkant-Norge, nærmere bestemt i ytre Nordfjord.

Flere utspill fra vår nye statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør at det er grunn til å frykte endringer i sykehusstrukturen som på sikt kan ha negative følger for bosetting, næringsliv og folkehelsa i distriktene.

Synspunktene fra spesialistene ved Ullevål Sykehus er ukontroversielle. Pasienter med høyenergitraumer, multiskadde og hodeskader går allerede raskest mulig til region – eller sentralsykehus. Dette har lenge vært etablert medisinsk praksis, og selv sentralsykehuset passeres ofte i akuttfasen. Lokalsykehusene jeg kjenner er flinke til å se sine begrensninger og har vært pådrivere i etablering av slik pasientstyring..

Det er farlig på bakgrunn av denne lille pasientgruppen å trekke konklusjoner i forhold til den mye omtalte akuttfunksjonen, og å gi de ulike helseforetakene alibi for ytterligere å amputere beredskapen ved lokalsykehusene.

Mange lokalsykehus er allerede nede på det som må anses som en minimumsberedskap, nemlig:
• Medisinsk og kirurgisk (som regel ortopedisk) avdeling med døgnberedskap
• Heldøgns tilgang på radiologi og laboratorietjenester
• Heldøgn beredskap av anestesilege
• I de fleste tilfeller fødeavdeling med tilknyttet gynekolog/fødselslege med døgnberedskap

Akuttbegrepet omfatter i de fleste tilfeller alminnelige sykdommer og lidelser som trenger rask behandling i sykehus og der lokalsykehusene kan gi fullverdig og medisinsk god behandling. Når det gjelder bløtdelskirurgi er denne for lengst sentralisert. Den store gruppen av kirurgiske innleggelser dreier seg om ortopedi(sykdommer og skader i knokler og ledd). Mange av lokalsykehusene har solid ortopedisk kompetanse. Faller heldøgnsberedskapen, vil dette utløse følgende:

• Lokalsykehusets mulighet for å kunne fungere som utdanningsinstitusjon for turnuskandidater faller bort. Dette vil redusere kvalitet og kapasitet på utdanningen.
• Rekrutteringen til lokalsykehusene er allerede vanskelig, og ved å gjøre arbeidet mindre attraktivt vil små fagmiljøer kunne forvitre og bli borte.
• Store grupper pasienter vil få en uhensiktsmessig lang vei til behandling for tilstander der det ikke finnes medisinsk begrunning for slik tidsforlengelse og merkostnad.
• Lokalsykehusets funksjon som trygghetsbase reduseres i sterk grad med de psykologiske effekter dette vil ha for bosetting og etablering i distrikts-Norge på sikt.
• Lange reiseavstander på kveld og natt vil dramatisk øke antall samtidskonflikter og dermed kreve vesentlig økede ressurser til ambulansetjenesten. Slik satsing er ikke kjent..
• Ansvar og krav til primærlegene øker med avstand til sykehuset. Rekrutteringsvanskene i forhold til fastleger i distriktene tør være kjent. Nye leger vil i enda større grad vegre seg for fastlegestillinger langt fra sykehus med akuttfunksjon.

Dette er noen av argumentene for at det er viktig å tenke seg nøye om før det tas grep som endrer forutsetningene for dagens struktur i sykehusvesenet i utkant-Norge.
Jeg vil gjerne avslutte med å være litt personlig og illustrere situasjonen i mitt virkeområde. Eget fylke, Sogn og Fjordane, måler 150 km på kryss og tvers og deles av to dype fjorder. Fylket rommer 100 000 sjeler, knapt nok grunnlag for et sentralsykehus og i teorien mulig å betjene med ett sykehus ut fra folketall. Like fullt vil Nordfjords befolkning fra 1. august i henhold til Helse Førde sine planer sende all akutt ortopedi til Førde. Det vil si at pasienten sendes på reise i 2-3,5 timer med all akutt ortopedi, og den transport som går med ambulanse vil berøve aktuelle kommune for ambulansen i opp til sju timer.

For en hovedstadinnbygger ville dette bety at om han er så uheldig å falle og påføre seg et ankelbrudd ville han måtte dra langt nord for Lillehammer for å få hjelp. Om statsråden finner det for godt å la helseforetakene også nedlegge lokalsykehusenes fødeavdelinger, ville det samme gjelde for den fødende. Ingen i den regionen ville akseptere sånt.

Planlagte endringer vil klart redusere kvalitet og trygghet med hensyn til helsetjenester for befolkningen i Nordfjord og forsterke eksisterende mangler på likhet i tilgang til spesialisthelsetjenester.

For næringslivet i en region som i stor grad bidrar til landets verdiskapning, er signalene provoserende. For den jevne mann og kvinne er signalene truende. Slik bør selv et fakkeltog møte en viss forståelse.

Vedtaket i Helse Førde er spesielt trist ettersom lokalsykehuset på Nordfjordeid i øyeblikket har det beste ortopediske miljøet i fylket. Jeg og mine kolleger i Nordfjord kan vanskelig skjønne hvordan man finner saklige argumenter for vedtaket. Vi kan ikke skjønne annet enn at helseforetaket skyter seg selv i foten. De bør se at lekkasjen ut av helseforetaket vil øke ettersom vi i Nordfjord både av beredskaps- og bekvemmelighetshensyn vil søke nordover.

Det kan argumenteres for sentralsykehus når det gjelder mange av de mindre spesialitetene, men ulempene ved og ytterligere amputere Nordfjord Sykehus fra dagens status er mange.

For å avslutte vil jeg påpeke at lokalsykehusene er grunnmuren i sykehustjenestene for distrikts-Norge. Om denne forvitrer og svekkes ytterligere vil konsekvensene fort bli større enn man i utgangspunktet hadde tenkt..

• LES INNLEGGET I FJORDABLADET PÅ NETT VED Å KLIKKE HER ELLER PÅ OVERSKRIFTA

Føretakstillitsvald: Provosert av helseministeren

NRK: – Regjeringa set økonomi framfor det faglege om dei tillet nedlegging av akuttfunksjonar ved lokalsjukehusa, seier føretakstillitsvald i Helse Førde, Randi Fagereng.

Ho er svært uroa etter at Bjarne Håkon Hanssen har uttalt at han vil sentralisere akuttfunksjonar, og meiner regjeringa bryt løfta sine.

Fagereng trur fjerning av akuttfunksjonar vil gjere det vanskeleg for tilsette å halde oppe kompetansen og til slutt øydeleggje for rekrutteringa av spesialistar og sjukepleiarar.

– Motstridande
– Eg tykkjer det Hanssen no seier er motstridande i forhold til det som har kome fram tidlegare, og eg er veldig skuffa. Eg blir provosert når økonomi blir sett over det faglege, seier Fagereng.

Fagereng sit i styret til Helse Førde og er føretakstillitsvald for sjukepleiarane.

Ho er svært provosert over at helseministeren har sagt at han vil sentralisere akuttfunksjonar, samstundes som han ikkje vil seie noko om framtida til fødeavdelingane.

Fødeavdelingar
– Ut i frå signala som kom frå Helsedepartementet, skulle ein tru at departementet ynskjer store einingar innan fødeomsorgen. Då vil kanskje fødeavdelinga på Nordfjord sjukehus ryke, åtvarar ho.

Fagereng krev klare svar frå statssekretæren i Helsedepartementet som kjem til Nordfjord for å drøfte ortopedistriden 24. juli.

– Eg får håpe han er ærleg. Det har vore eit lite problem tidlegare. Ein har fått førespegla éin ting, og så har det vist seg at resultatet blir noko heilt anna, sukkar ho.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Akuttsentralisering: Inga avklaring i år

- Helseministeren vil ikkje avgjera ei eventuell sentralisering av akuttmottaka i landet før til våren, seier statssekretær Kari Henriksen.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Folkebevegelsen for lokalsykehusene ber om møte med ministeren

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har i dag sendt en forespørsel til departementet, om å få møte helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen så snart som mulig.

Vi hadde egentlig tenkt å vente med å sende en forespørsel om et møte med den nye statsråden til over sommeren. Men på bakgrunn av meldinger i media som varsler sentralisering av akuttberedskap, ønsker vi å komme i dialog med Hanssen så snart som mulig.

Vi håper blant annet å bidra til å sikre at statsråden også får med seg andre synspunkter og erfaringer enn de som høyspesialiserte fagmiljøer i hovedstaden og større byer har spilt inn under statsrådens reise i Helse-Norge.

Skuffa over helseministeren

NRK Sogn og Fjordane: Sjukehusaksjonistane i Lærdal og Nordfjord er skuffa over den nye helseministeren.

I helga sa Bjarne Håkon Hanssen at han ynskjer å sentralisere landets akuttmottak, med bakgrunn i at kvalitet er viktigare enn nærleik.

– Skuffa
Sjukehusaksjonist Bente Øien Hauge er lite imponert over at Hanssen ynskjer å sentralisere den kirurgiske akuttberedskapen utan å ha henta fagkunnskap frå lokalsjukehusa. – Eg blir veldig skuffa over at han går ut med så bastante påstander så kort tid etter at han byrja i jobben, sukkar Øien Hauge.

Spørsmålsteikn
Ho set spørsmålsteikn ved at helseministeren understrekar at kvalitet kanskje er viktigare enn nærleik.

– Eg tykkjer det er ulogisk og tilslørande å setje desse to momenta opp som at det er motsetnader. Han framstillar det som at ein treng veldig store sjukehus for å få kvalitet i behandlinga, og det har dei ikkje dokumentasjon for å hevde, meiner sjukehusaksjonisten.

– Han har stort sett besøkt dei store sjukehusa, og lytta til deira fagmiljø. Når han skal inspisere helse-Norge bør han óg besøke dei små sjukehusa, meiner ho.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta